tirsdag 26. juni 2012

UTBRENTHET - FOTBALLMANAGERE, LÆRERJOBBEN OG JEG

Portogisiske José Maurino regnes som en av verdens aller dyktigste fotballmanagere gjennom tidene.
Foto: Wikipedia


Sam Allardyce - antageligvis oppe i et høyt antall hjerteslag i minuttet.
Foto fra Google Images

Livet mitt består for en stor del i å bøte på en skikkelig nedtur som handler om stress, utbrenthet, utilstrekkelighet og angst for hverdagslige gjøremål. Det handler om jobb og privatliv. Jeg har i denne prosessen lært mye om meg selv og andre, om hvor sårbart menneskesinnet er, og hvilket press vi alle lever i i denne verden av tilbud og forventninger, fra andre, men kanskje allermest fra oss selv.  Og det er ikke noe man blir ferdig med. Vår bedriftslege er spesialist på utbrenthet, og han sa til meg:

"Du vil ha en sårbarhet for belastninger resten av livet. Du må alltid ha fokus på ikke å ha for mange jern i ilden. Du må ha nok kontroll, nok styring."

Det er ikke lett for en som er entusiastisk i forhold til det meste!

En god påminner om at dette er noe også mennesker som utgjør forbildene i samfunnet vårt lever med fikk jeg da jeg leste en reportasje i Dagbladets Magasinet av Hallgeir Opedal og Bernt Jacob Oksnes. De skriver om fotballtreneres enorme press. Selv om mitt liv leves langt unna tabloidene, og mitt forhold til fotball er ganske avslappet så kjenner jeg meg igjen i mye av den hverdagen de har, bare i mindre skala. Her er noen klipp fra teksten:

"Fotballmanagere lever i en konstant angst - som igjen kan føre til en rekke stressrelaterte sykdommer som farlig høyt blodtrkk, økt blodsukkernivå og økt kolesterolinnhold i blodet.

West Ham - manager Sam Allardyces puls svingte fra 87  til 190 slag i minuttet i løpet av en kamp. Det er like raskt som en OL-vinner på 100 meter.

Du får makspuls uten at du bruker kroppen. Puls og blodtrykk går i været og det er en belastning for kroppen, forklarte landslagslege Thor Einar Andersen for noen år siden.

Eliteserietrenere ballanserer på grensen til utbrenthet, hele 30 prosent av svenske herretrenerne viste tegn på utmattelse, i følge en svensk undersøkelse publisert for noen år siden i bladet Offside.  Det kalles Reaktiv Depresjon. Det begynner med grubling som fører til søvnløshet, som igjen fører til irritasjon, manglende konsentrasjon og utmattelse.

Det er et ualminnelig stort ansvar. Du skal vinne for byen, for tusenvis av fans, for dem som har lagt penger på bordet, for styret, for klubbens ansatte og for deg selv.

Trenere hadde to-tre ganger så mange stresshormoner som en fallskjermhopper under debuthoppet.

Det er en enorm jobb. Fotballtrenere er vår tids herførere. Samtidig er de både økonomiansvarlige, psykologer og sykepleiere.

Man må håndtere egoer, følelser og omgivelser, som gjør arbeidet mye mer komplekst."

Jeg har løpt meg opp til både 190 og 195 i puls i det siste. Det gjør vondt, jeg får nesten ikke puste med så høy puls, det er ikke en tilstand å befinne seg i. Å ha det sånn når man ikke beveger seg kan jeg bare forestille meg.

Det fasinerende med å ha en så omfattende jobb som det å være toppfotballtrener er det ikke vanskelig å forestille seg. Og det er nettopp disse dimensjonene jeg finner så uhyre interessante selv om jeg ikke er lidenskapelig opptatt av fotball:

"I sannhetens øyeblikk er det evnen til å lese spillet, analysere og bestemme seg under press, som teller. Det er det som vitenskapelig kalles emosjonell intelligens. "

Og det er i dette siste sitatet fra Maurinho, som regnes for verdens beste fotballmanager jeg også kjenner meg igjen, for det er akkurat det samme som skjer i et klasserom. Som lærer skal jeg få dem alle sammen til å ha det fint, og lære samtidig. Når jeg får til det, da er det gøy å være lærer!

God dag med samspill både her og der!

Ellen

6 kommentarer:

  1. Dette er noe folk burde tenke mer over, altfor mange har en haug prosjekter de fører samtidig og ser ikke hvilken vei det bærer.

    Jeg har forresten skrevet om det for ikke lenge siden:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/06/16/selvutslettende-husmorstolthet/

    SvarSlett
    Svar
    1. Ilte inn, ja, sisters keep together!

      Slett
  2. Synes du er flink jeg ! :)

    SvarSlett
  3. Bra skrevet, kjenner meg igjen. Også i det bedriftslegen din sa. Det må være en utfordring å jobbe som nettopp lærer i den situasjonen du beskriver, tenker jeg. Det er jo en jobb hvor man nesten aldri kan gjøre det helt "nok", alltid har noe hengende over seg som skulle vært gjort, eller som man vet man ikke vil få tid til.

    Jeg har selv en ikke helt komplett lærerutdannelse med meg, og er utrolig ambivalent i forhold til om jeg noen sinne vil jobbe som lærer. Mannen min er lærer, og jeg får åndenød bare av være en støtte i hverdagen hans :-) Vet ærlig talt ikke om familien vår tåler to med den jobben!

    Jeg ser også mange likheter mellom fottballtrenerjobben sånn den beskrives her, og lærerjobben. Den åpenbare forskjellen er vel at de mest kjente trenerene har vanvittig mye bedre betalt for påkjenningene de utsettes for gjennom jobben sin enn hva en lærer har...
    Klem fra KristinB :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lært meg å være fornøyd med det jeg gjør, for som du sier så blir man egentlig aldri ferdig for dagne i en lærerjobb. Jeg har lært meg å sette meg realistiske mål for en arbeidsdag, eller hjemmedag for den sags skyld. Det hjelper. Gjelder bare å ikke å falle i gamle spor med sinnsyk multitasking.

      Ellers digger jeg å være lærer, mer og mer faktisk. Jeg kan ikke tenke meg noe annet jeg vil være. Og den følelsen blir sterkere og sterke. Det er en så veldig meningsfull jobb, som jeg får mer og mer ydmykhet i forhold til etterhvert som jeg blir eldre og mer erfaren.

      Lykke til ansett hvilken beslutning du tar ang lærerutdanningen!

      Klem

      Slett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!