 |
| 21.11.11 |
En ting er jo å smake på forskjellig, men i går hadde vi et slags gjennombrudd her. Han ble kjempeglad da han fikk vite at vi skulle ha sushi til middag. Og han spiste. Jeg er helt overveldet og stolt. Ja, jeg forstår at ungen vår klarer seg utmerket uten akkurat sushi også altså, men jeg tenker at når han spiser det, så blir det et symbol på at et hav av kamp og bekymring for kostholdet hans er tilbakelagt. Og matreisen videre blir så mye mer grei og morsom enn den var for bare et halvt år siden. Da spiste han pasta, ris, lompe, potet eller brød. Og så var han mett. Alle de næringsrike matvarene lå igjen på tallerkenen. Det ble en del dårilg stemning av det. Både ved bordet og oss voksne i mellom. Må stadig minne oss selv om, og jeg gir det videre igjen, hva Jesper Juul sier om dette:
DET ER DE VOKSNE SOM HAR ANSVARET FOR STEMNINGEN RUNDT MATBORDET!
Jeg tror at kjernen ligger i felleskapsfølelsen. Når det er god stemning, da får man lyst til å være en del av det fellesskapet, spise det de andere spiser. Er stemningen dårlig, da vil man ikke være en del av den. Da vil man bare bort. Ut og leke, se på TV. Flykte fra dårlig stemning. Det kjenner jeg jo igjen selv.
God dag til deg, med pinner, hender eller annen redskap!
Her er mine tidligere Children and Food innlegg
Så gøy! Treåringen spiser faktisk også sushi, dvs mest ris da. Men han blir alltid glad når vi skal spise det. Og så vil han spise med pinner som oss.
SvarSlettSå søte de er! Waldemar ser veldig stolt ut!
God onsdag, Ellen!
ja, dette er bra, Waldemar.
SvarSlettMen i forrige uke så jeg faktisk en mengde små barn som pinnet i seg sushi og rå fisk med vellyst. Jeg var riktignok i Japan.
Vi oppsøkte også et sted (ca 5 mil fra Kyoto), hvor noen holder de opprinnelige sushitradisjonene i hevd. Det dreier seg om såkalt funa sushi, fisk fermentert i 2-4 år i ris. Det vil si at både ris og fisk smakte som en forsterket blanding av den drøyeste camembert og surstrømming... Han som drev med dette fortalt at alle hans barn (mellom 3 og 15) spiste dette med stor lyst og iver.
Herlig! Her i huset er sushi en definitiv suksess, men det slår aldri risengrynsgrøt. Det kunne de visst spist hver dag. Kanskje jeg skal servere det hver eneste dag i et par uker, så jeg slipper maset, haha!
SvarSlettMen tilbake til sushi! Jeg tror ungene elsker de tydelige smakene, pinnene, soyasausen å dyppe i, wasabien som de selv kan bestemme hvor mye de skal ha av.. Så hver gang vi tar en lettvint en og kjøper sushi er det jubel i stua og de hiver innpå. Favoritten er tempura maki med scapmi. NAM altså!
Hjelp, nå ble jeg sulten! Kanskje dette er en fin dag for sushi? :D
Og apropos japan-innlegget ditt: ja, hadde det ikke vært et fantastisk land å reise til, glad-misunnelig på mannen din! :)
så fantastisk! vi tok vår lille jenta på sushirestaurant (hun er 14mnd) og hun koste seg masse med pinner, og litt ris :) litt liten til rå fisk, men det er helt sant det du sier om stemningen! Ha en fin dag! xx
SvarSlett