I 2006 reiste vi til Kairo. Vi fikk besøke en montesssoriskole 3-6 der, vi så Tut Ankh Amons maske og alt det andre fra graven, de store mumiene og også de små babymumiene. Vi var på Tahir Plassen, og vi reiste langs Nilen til Luxor i sør, og til Alexandria i nord. Og vi red på kamel rundt Kheopspyramiden og Sfinxen.
Det var bare på lang avstand vi så området Umm Ali bor i. Kvinnen som Unni Wikan har bodd hos i lange perioder både som student og forsker. Unni Wikan er professor i sosialantropologi og ekspert på Islam og Midtøsten. Denne boka er et sammendrag av alt Wikan har skrevet om livet rundt Umm Ali gjennom 35 år.
Å lese denne boka er en reise i det virkelige Kairo, sånn som de fleste av de 18 millioner registrerte innbygerne der lever. For meg ble det den egentlige Kairoreisen. Her sover flere i hver seng. De driver dueavl under senga, til matauk. Pengene til neste måltid skaffes ofte mellom hvert måltid. Umm Ali snakker og forteller. Igjen og igjen forteller hun om sønnen som tok sitt liv ved å helle parafin over seg selv og tenne på. Det er den mest vanlige selvmordsmetoden, for siden alle lager mat med parafinbrenner er det lett tilgjengelig. Hun fortviler over pengemangel og bekymring for barnas skolegang. Hun raser over mannens valg og pengebruk, og tilgir med en innsikt i menneskesinnet jeg bøyer meg i støvet for. Belyst av Islams forståelse av menneskenes svakheter tilgir hun. Så fattig på midler, så rik på innsikt, så impulsiv og likevel så fremsynt. Hun ber gud om hjelp, Insha'allah - om gud vil. Hvem ville ikke gjort det i hennes situasjon. Det er bare vi som har alt som kan tillate oss å velge bort gud i våre liv. Boka handler om kjærligheten til barna og båndene mellom menneskene. En kvinne er tettere knyttet til sine barn enn til sin mann, det er mellom mor og barn lojaliteten er. Hun har også sitt navn fra sin første sønn. Umm Ali betyr mor til Ali. Boka handler om vennskap og overlevelse i en byråkratisk umulig situasjon, der sosial mobilitet er så og si umulig.
Vi får innsikt i hvordan det er mulig å leve som fattig uten noen form for støtteordninger. Fordi mennene er forpliktet til å forsørge kvinnene. Og om mannen dør er det hans nærmeste mannlige slekning som overtar ansvaret. Og aller passer på at det skjer.
Boka reflekterer over situasjonen i Egypt gjennom flere decennier. Den forklarer den politiske utviklingen gjennom disse årene slik at jeg kunne se den arabiske våren komme. Jeg forstår bakgrunnen for opprørene på Tahirplassen. Jeg forstår også hvorfor menneskene blir stadig mer konservative i sin religiøsitet. I den grad jeg kan forså det. Denne boka er så realistisk, og så kjærlig. Jeg ønsker for deg denne opplevelsen, denne innsikten. Unni Wikan har gitt meg en gave av kunnskap og kjærlighet. Jeg deler den med deg!
Dette innlegget har jeg skrevet på oppfordring fra Mammadamen. Hun har oppfordret alle som har en stemme til å belyse mødrehelse nå i forbindelse med morsdagen. Jeg sender oppfordringen videre til deg.
Karianne Gamkinn har selv skrevet et innlegg for CARE om barseldød. Du finner lenken i Mammadamebloggen
HVERT MINUTT DØR EN MAMMA
Det var bare på lang avstand vi så området Umm Ali bor i. Kvinnen som Unni Wikan har bodd hos i lange perioder både som student og forsker. Unni Wikan er professor i sosialantropologi og ekspert på Islam og Midtøsten. Denne boka er et sammendrag av alt Wikan har skrevet om livet rundt Umm Ali gjennom 35 år.
Å lese denne boka er en reise i det virkelige Kairo, sånn som de fleste av de 18 millioner registrerte innbygerne der lever. For meg ble det den egentlige Kairoreisen. Her sover flere i hver seng. De driver dueavl under senga, til matauk. Pengene til neste måltid skaffes ofte mellom hvert måltid. Umm Ali snakker og forteller. Igjen og igjen forteller hun om sønnen som tok sitt liv ved å helle parafin over seg selv og tenne på. Det er den mest vanlige selvmordsmetoden, for siden alle lager mat med parafinbrenner er det lett tilgjengelig. Hun fortviler over pengemangel og bekymring for barnas skolegang. Hun raser over mannens valg og pengebruk, og tilgir med en innsikt i menneskesinnet jeg bøyer meg i støvet for. Belyst av Islams forståelse av menneskenes svakheter tilgir hun. Så fattig på midler, så rik på innsikt, så impulsiv og likevel så fremsynt. Hun ber gud om hjelp, Insha'allah - om gud vil. Hvem ville ikke gjort det i hennes situasjon. Det er bare vi som har alt som kan tillate oss å velge bort gud i våre liv. Boka handler om kjærligheten til barna og båndene mellom menneskene. En kvinne er tettere knyttet til sine barn enn til sin mann, det er mellom mor og barn lojaliteten er. Hun har også sitt navn fra sin første sønn. Umm Ali betyr mor til Ali. Boka handler om vennskap og overlevelse i en byråkratisk umulig situasjon, der sosial mobilitet er så og si umulig.
Vi får innsikt i hvordan det er mulig å leve som fattig uten noen form for støtteordninger. Fordi mennene er forpliktet til å forsørge kvinnene. Og om mannen dør er det hans nærmeste mannlige slekning som overtar ansvaret. Og aller passer på at det skjer.
Boka reflekterer over situasjonen i Egypt gjennom flere decennier. Den forklarer den politiske utviklingen gjennom disse årene slik at jeg kunne se den arabiske våren komme. Jeg forstår bakgrunnen for opprørene på Tahirplassen. Jeg forstår også hvorfor menneskene blir stadig mer konservative i sin religiøsitet. I den grad jeg kan forså det. Denne boka er så realistisk, og så kjærlig. Jeg ønsker for deg denne opplevelsen, denne innsikten. Unni Wikan har gitt meg en gave av kunnskap og kjærlighet. Jeg deler den med deg!
 |
| MEDMENNESKER AV UNNI WIKAN |
Dette innlegget har jeg skrevet på oppfordring fra Mammadamen. Hun har oppfordret alle som har en stemme til å belyse mødrehelse nå i forbindelse med morsdagen. Jeg sender oppfordringen videre til deg.
Karianne Gamkinn har selv skrevet et innlegg for CARE om barseldød. Du finner lenken i Mammadamebloggen
HVERT MINUTT DØR EN MAMMA
