KUNST SOM BERØRER MEG: PIET MONDRIAN

Total harmoni og ballanse

Malt på 30-tallet

Disse maleriene av Piet Mondrian gir meg fullstendig harmoni. Særlig det øverste. Mondrians malerier har vært noen av mine største favoritter siden jeg var i begynnelsen av 20-årene. Jeg fallt pladask og er fremdeles enig med meg selv om at dette er noe av det kuleste som finnes. Han har malt mange lerreter i denne stilen. En god del av dem har jeg sett rundt om på museer i Europa. Disse to så jeg nå senest i Paris. På Pompidou senteret - tegnet av samme arkitekt som nå har tegnet det nye Atsrup Fearnley Museet i Oslo - italienske Renzo Piano.

Skulle gjerne hatt et sånt maleri altså. Så er det vel bare å sette i gang og lage en kopi da. Hvor vanskelig kan det være liksom? Ja, for meg går nok ikke det. Jeg er ikke en sånn som bruker linjal annet enn i matematikk, så det ville blitt bare krøll.

Mondrian var inspirert av kubistene før første verdenskrig, da han studerte i Paris samtidig som Picasso og andre storheter levde og virket der. Han malte det jeg vil kalle fullstendig abstraksjon. Lengre unna naturlige former kommer man ikke. Likevel opplever jeg dette som helt harmonisk.

Mondrian created a style that he believed reflected the underlying eternal structure of existence.

Er denne kunsten noe for deg, eller synes du det er helt borti - (nå er det veldig fristende å bruke et uttrykk jeg digger, men som ikke er så pent:) gamperævva?

Jeg kommer til å vise mine bilder fra selve byggverket Pompidou også.

God helg, med eller uten kunst!

Ellen

ET DUGELIG FREMSKRITT FOR OSS KVINNER

Jeg ble så fasinert av motivet her at jeg glemte å notere
 tittel og kunstner.
Dokumenasjon av kvinneidealet på 1600-tallet. Fra Louvre

Uansett hvordan man har det med pensjonspoeng, husarbeid, ledelse, styreverv, foreldrepermisjon og karrierebygging, så er det en sak jeg aldri har følt meg presset til å gjøre:

Det er å ro en diger båt i lett duvende bar overkropp. På det feltet har jeg aldri opplevd noen forventninger. Dét er et solid fremskritt fra barokkens tid og frem til i dag, og det setter jeg pris på altså!

Om du vil lese om en mer oppdatert tilstand om kvinner, menn og for eksempel sykefravær har jeg et balubainnlegg å by på her:

PÅ DAGSORDEN: FLERE FRISKE MAMMAER

Det ble til min store stolthet lagt ut på VG-nett, og for første gang fikk jeg virkelig anonyme kommentarer. Også jeg som trodde jeg lagde et innlegg til glede og oppmuntring. Ha! På den måten lærte jeg bittelitt mer om meg selv, og om andre. Og ikke minst fikk jeg kjenne på kroppen det å ha full krangel i min egen bakgård. Det føltes i alle fall sånn!

Nå har det roet seg ned under det innlegget. Så kommenter gjerne uavhengig av hva som står der fra før! 

PARIS OG ART NOUVAEU

Utrolig hva som faktisk eksisterer. En helt vassekte art nouveau restaurant, som for meg så helt inntakt ut. Dette er arkitektur fra hundre år tilbake. Jeg kommer til å vise mer av denne stilarten, metrostasjonene fra samme tidsepoke. Helt utorlig grønnfarge på det malte treverket. Egentlig ikke så fin i seg selv den grønne malingen synes jeg, men så ser det så flott ut likevel! Med speil og blyglass og fliser hele veien. Deilig å se på pene ting! 

Restaurant Bouillon Racine

DERSOM DU ØNSKER Å KOMBINERE KUNST OG FUNKSJON - MEN MEST AV ALT HAR BEHOV FOR Å BRUKE EN GOD DEL PENGER

Ide og utforming krediteres min mann. Thomas Roberg-Askim

Dette kunstverket kan bli ditt for 4 millioner. Da har du verket til odel og eie i tre år.

Alternativt kan du betale 150 000 i måneden for samme avtale. Avtalen inkluderer familiens forbruk av toalettpapir i disse tre årene, samt at det kommer en kar hjem til dere og flytter om på rullene hver dag slik at kunsten holder seg levende.

Om ingen skulle vise seg å vise interesserte for denne unike og - på grensen til performance - levende installasjonen, så beholder vi det bare som det er - som dorulloppbevaring her i heimen.

God dag med basal kunst!

DETTE GLEDER JEG MEG TIL # 2 KUNST

Jeg gleder meg veldig til å se kunst i Paris. Har ikke vært der etter at jeg studerte kunsthistorie. Det blir Musée de Louvre, Musée d'Orsay, Musée d'Art Modern de la Ville de Paris, Og Centre de Pompidou.

Er du en sånn som kikker på kunst når du er ute på reise?

DETTE GLEDER JEG MEG TIL # 1 PARIS

Gleder meg så til å reise til Paris. Jeg har vært der noen ganger før. Først på min egen språkreise som 15-åring, så på Interailturer til au pair - venninner, og mange ganger som reiseleder for EF- språkreiser.

Dette er første gang jeg reiser som voksen, uten å ha ansvar for noen. Første gang etter at jeg har studert kunsthistorie. Og for første gang med penger til litt shopping. Og kjæreste, for ikke og glemme. To år siden vi var på tur bare vi to. Til Berlin. Fire dager denne gangen også.

Det blir Parisisk her nå. Før reisen, og etter.

Jeg gleder meg til å iPhone - fotografere med mine nye redigerings- apper.

Og til å se, og se.

Har du noe forhold til Paris?

GAMLE TAPETER - HUSKUNST SIGNERT HUSFAR

Gamle tapeter og dobbeltportrett av svigerforeldrene mine

Kala malt på gammel tapet av Thomas Roberg-Askim - my darling!

Her er en samling av tavler som henger på veggene i trappegangen vår. De to øverste er gamle tapeter Thomas har funnet rundt omkring her i dette 113 år gamle huset og satt på blindramme. Den nederste er også en gammel tapet som Thomas har malt Kalaer på!

Portrettmaleriet i kubistisk stil forestiller mine svigerforeldre, og er signert Lundgren - 66.

God søndag!

Ellen

KUNST I VÅRT HUS - SIGNERT FAR

Kjæresten min har malt dette bildet. Jeg synes er så fint at jeg hintet - eller maste - om å få arve det av svigermor så snart jeg turte. Så fikk vi det i hus da, etter noen år. En familie som venter på bussen i sørstatene i USA på 50- tallet. Malt av Thomas 17 år.

Kunstner: Thomas Roberg-Askim

God lørdag til deg som leser!

Ellen

HAR BARN NYTTE AV KUNST?

Å gå på kunstmuseum med barn er definitivt en annen greie enn å gå alene, eller sammen med en annen kunstinteressert. Alene ville jeg sett alt på dette fantastiske museet, med barn får man velge litt, og ellers la tilfeldighetene rå.

Så det ble mye park og rulling ned en skråning, mest det egentlig. En del aktivitet i Børnehuset, og litt kunsttitting. Hva jeg ikke var forberedt på var barnas møte med denne kunsten:

Den kinesiske kunstneren Sheng Qi skar av sin lillefinger i protest mot handlingene på den
Himmelske freds plass. Dette passbildet er av ham selv som liten gutt.

Jeg hadde hørt at en av utstillingene inneholdt bilder av en kinesisk kunstner, men jeg visste ikke noe mer, og plutselig sto vi foran dette bildet som er en del av fire bilder kallt:
My left Hand - Family Sheng Qi. Det er store fotografier, alle med like bakgrunner og passbilder av familiemedlemmer inni hånden hans.

Barna bråstanset foran disse bildene. Og spurte hvorfor lillefingeren hans var borte. Og jeg leste, og forsøkte å forklare. Sheng Qi skar av seg sin lillefinger da han forlot Beijing i 1989 i protest mot handlingene på den Himmelske freds plass. Han begravde fingeren i en blomsterpotte.

Dette kom brått på meg, men det var ingen vei tilbake, jeg måtte fortelle om hva som skjedde i 1989. Så hva er dette ene bildet mot alt som severes på nyhetene? Noen ganger forteller et stille bilde som dette åpenbart mye mer enn raske bilder på skjermene, de blir så virkelige at man nesten blir immun mot å ta inn det man ser. Dette bildet sammen med de tre andre ble utrolig sterke, og det merket jeg på barna også, de måtte ha svar, disse bildene gikk de ikke forbi.

Da jeg tok med barna til Louisiana tenkte jeg ikke at de skulle oppleve dette, jeg tenkte bare at vi skulle oppleve fine og morsomme ting, en praktfull park, vakker beliggenhet og deilig mat.

Det ble mer enn det, ja en stor og mangefasettert opplevelse. Som satte i gang noe vi ikke kan skåne barna for i all evighet, brutalitet, grådighet, dumskap. Når er det naturlig å snakke med barna om Hitler liksom? Det er aldri naturlig å snakke med barn om Hitler, men det må til. Og noen ganger får man sånne gaver som disse bildene som hjelper oss å fortelle, som viser mennekene som lever videre selv etter  brutale hendelser. Et gjennombrudd skjedde, noe mellom oss i familien, noe viktig. Og selv om det er alvorlig, så er det en viktig og naturlig utvikling for barna å møte de ubehagelige sidene av tilværelsen.

Jeg er så glad for at vi reiste dit!

Har du hatt en skjellsettende opplevelse med kunst?

Du kan lese mer om kunstneren på denne lenken:

SHENG QI

Flere innlegg fra vårt besøk på Louisiana:

ALEXANDER CALDER OG PARKEN RUNDT LOUISIANA

BØRNEHUSET PÅ LOUISIANA MUSEUM FOR MODERNE KUNST

ALEXANDER CALDER OG PARKEN RUNDT LOUISIANA MUSEUM FOR MODERNE KUNST

Utsikten fra kafeen utover Øresund. En fantastisk skulptur som er en mobile der den øverste stangen ballanserer med de to gule og den blå i perfekt harmoni. Så behagelig å se på!

Samme skulptur, sett fra motsatt retning

Når man snur blikket noen grader ser man denne

Slapper av med kunst!

Fantasktisk å løpe opp og rulle ned, mange ganger!

Skulptur av Henry Moore, ser helt fantastisk ut mot sjøen.

På vei mot hovedinngangen igjen - vi skal reise derfra.

De øverste skulpturene er laget av den amrikanske kunstneren Alexander Calder. Da jeg bodde i København var det en stor utstilling av hans verker på Louisiana. Han er virkelig et lekent multitalent som jeg ble utrolig facinert av!

Nederst her ser du britiske Henry Moores skulptur, monumental og harmonisk står den ut mot Øresund. Jeg kjenner sjelen falle til ro når jeg ser dette!

Har noen skulpturopplevelser du aldri glemmer?

Finfin dag til deg fra meg!

Ellen

BØRNEHUSET PÅ LOUISIANA MUSEUM FOR MODERNE KUNST

Grunnen til at det ble Humlebæk barna og jeg reiste til var at jeg så gjerne ville vise barna
Louisiana Museum for Moderne Kunst  - og selvsagt at jeg ville dit igjen selv. Barna er ikke akkurat gale etter å gå på Kunstmuseum, men de får noen små turer innimellom. Dette blir et tredelt innlegg, et fra Børnehuset, et om parken og skulpturene av Alexander Calder, og et om barnas møte med en kinesisk kunstners verker.

Vi hadde nettopp sett mange marerier av Per Kirkeby. Denne er signert min egen Waldemar!

Herlig å fa male litt blandt all denne kunsten!

Børnehuset fra utsiden

Utsikten fra Børnehuset

Leirekonsentrasjon

Enkelt og lekkert!

Da vi hadde vært på museet en stund ute og inne, og hatt lunsj, var det tid for Børnehuset. Og ikke visste jeg hvilket behov barna hadde for dette! De falt inn i dyp konsentrasjon, malte og malte, formet leire og var helt stille i sitt arbeid. Og jeg kjente at dette var en så fin stund!

Tar du med barn på kunstutstillinger?