torsdag 19. juli 2012

SLIK REISER SMÅ GLOBETROTTERE

Små globetrottere på vei hjem. Er så bereiste nå at de har funnet en lur måte å ha
sekken på kofferten. På Hovedbanegården i København


Inspirert av Susanne Kaluzas innlegg om håndbagasje og barn kommer dette innlegget om barn og pakking - som jeg egentlig hadde tenkt å lage før jeg leste hennes innlegg, men nå fikk jeg litt fart på meg da.

Først og fremst så er det et hav av forskjell å reise med bleiebarn, og uten bleiebarn. Neste steg er å reise med barn som kan besørge bagasjen sin selv. For to år siden var vi i Lofoten med barna. Fly til Bodø og Hurtigruta til Stamsund. Waldemar som da var nesten tre år, hadde en rosa prinsesse-trillekoffert han hadde lagt sin elsk på hjemme hos to jenter som var kommet over sin prinsesseperiode. Han var så stolt, og trillet den hvor det skulle være. Waldemar blir nok aldri så glad i noen koffert som han var i den lånte prinsessekoffeten. Den ble etterhvert levert tilbake, i takt med erklæringen om at hans rosa periode definitivt var over.

I fjor var vi på Kypros, og da hadde Waldemar fått seg sin egen krokodille-trillekoffert. Den besørget han greit selv, barn liker godt å være selvstendige, og når de ser andre gjøre ting vil de gjerne også selv, i alle fall når de er opplagte. Så i år tenkte jeg at begge barna som nå er ti og snart fem, var klare for en ordentlig reise, med tog og buss og båt, og som du forøvrig kan lese mer om i innleggene under her. Det gikk overmåte bra helt til vi på hjemreisen gikk av toget i Moss, skulle rekke Bastøyferga og endelig møte pappa i Horten. Da var Waldemar så ivrig at han løp og ramlet noe så veldig der på asfalten. Blodet rant fra et kne, det samme gjorde tårene, og gode råd var ganske dyre for ikke klarte jeg å bære hverken ham eller bagasjen hans. Jeg hadde for sikkerhets skyld kjøpt en jus-presse-maskin på bodum som jeg hadde ønsket meg i årevis, så jeg hadde allerede presset mine egne frakteevner til det ytterste. En grei og forståelsesfull storebror ble redningen. Han tok Waldemars koffert oppå sin, jeg klarte å stable alt jeg hadde på min egen koffert og skulder, og dermed hadde jeg en ledig hånd til den minste globetrotteren. På den måten vandret vi til kaia med tårer og blod i jevn flyt. Ombord traff vi til alt hell venner fra barnehagen, dro frem en kortstokk og fikk oss et herlig latterlig slag Hopp i Havet, før vi la til kai og endelig fikk se pappaen igjen!

To små globetrottere venter på siste Københavnske buss til Hovedbanegården

Så til håndbagasjen. Barna har hatt hver sin sekk med vann, en jakke, kortstokk, Yatzy, aktivitetshefte, farger og blyanter. På hjemveien også to LEGOsett, innkjøpt for egne feriepenger på LEGObutikken på Strøget. Det holdt i massevis. Vi hadde en iPhone og en iPad med spill også, men de ble nesten ikke brukt. På tog er det mye å se på, mennesker å observere, nye språk, stoler man kan ta opp og ned, vindmøller, annerledes skilt, biler, båter og vannliljer.

I min håndbagasje klarte jeg å motstå fristelsen til å ta med Min Kamp 6 heldigvis, men tok bare med noen arvede ukeblader som jeg kunne legge igjen etterhvert som jeg leste de ut. Jeg hadde med matpakker, nøtter, vann, våtserviteter, tørre servietter, penger, billetter, telefon, pass (om vi skulle måtte identifisere oss for eksempel på sykehus), reiseguide, regntøy - når det var mulighet for regn, og det var i grunn det tror jeg. Ekstremt viktig at man begrenser seg skikkelig, så man hele tiden vet hvor alt er, og at man orker å bære uten å bli grinete. Det samme gjelder mat, man må ha nok å spise på så man holder jevnt blodsukker, både til liten og stor.

God tur om du skal ut og reise, med eller uten små globetrottere!

Ellen

2 kommentarer:

  1. Nyttig innlegg! Kortstokk og yatzy hadde ikke jeg tenkt på. Når begynner barna å skjønne noe av det? Vil tro datteren min (snart 5) vil synes det er gøy nå! En riktig god sommer til deg Ellen! Mange klemmer fra Susanne

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er egentlig bare å prøve, umulig å være helt sikker på år det vil fenge, tror jeg. Og så tar det jo litt tid før de forstår konseptene. Det å se større og mindre tall i enkle kortspill som" krig" er gull for tall/ mengdeforståelse.

      Yatzy trener enkel addisjon og multiplikasjon.

      Klarer man å gjøre disse spillene interessante for barna så er det helt topp!

      Riktig god sommer til deg og Susanne og nå kommer finværet! Klemmer

      Slett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!