Parykk eller: - Jeg må nok dessverre meddele at jeg har lagt opp til en durabelig krangel, eller flere,

sa jeg til min elskede da han sent i aften kom hjem etter jobb. - Nuvel, sa han, fortell! - Ja, altså, det har seg slik at jeg har ryddet i kjøkkenskapene og flyttet litt rundt på ting. Min elskede humret godsli' der han satt på kjøkkenstolen, vel vitende om at ferien er innen rekkevidde etter en evighet (liten sådan) med sinnsvak arbeidsmengde. - Men det går vel an å spørre hvor ting er? Selvsagt gjør det det, men jeg vet jo at det kommer dager med dårlig tid, alene med barna når jeg ikke kan svare.

Ja ja, det ble fint, og praktisk, og med mindre ting, så vi er begge fornøyde, egentlig.

Legger ved et bilde av min kjære. Han er jo ingen usedvanlig velutstyrt mann, hva hår angår. Derfor elsker han tilstellinger der parykk er mulig. Her ses han under oppvarming til en parykkfest vi var på en gang. Vanlige klær og parykk. Dette var den han startet med, men da festen var over hadde han prøvd alles, tror jeg. Det skal nevnes at det var min mormor som i sin til eide denne parykken. Thomas bruker den her bak fram, og har lagt an en litt overbærende intellektuell mine, synes jeg. Han valgte forøvørig å ha dette som Facebookbilde i to ÅR før han valgte å skifte det ut!!!!