 |
| Foto: Adressavisa |
For et års tid siden lagde jeg en avtale med en mamma jeg kjenner. Hun hadde snakket med sin sønn om tigging. Han lurte på hvorfor mammaen ikke ga penger når de gikk forbi tiggere i byen. Hun hadde sagt at hun ikke kunne gi til alle, det ble for dyrt. Han hadde sagt: "Jammen kan vi ikke gi litt til alle?" Hun og jeg ble enige om at sånn må det være. Dagen etter gikk jeg i banken og vekslet 200 kr i kronestykker. Nå passer jeg alltid på å ha kronestykker i lomma når jeg går i byen. Når barna er med er det de som gir. Det er særlig en mann jeg har gitt til mange ganger. Det føltes litt gjerrig å gi to koner de første gangene. Nå tror jeg han kjenner meg igjen. Og han vet at han får to kroner. Sist uke hadde jeg med barna i byen. Vi brukte 120 kr på kafe og fire kroner på en tigger. Da barna ga pengene, kysset han dem begge på hånden.
Jeg vet ikke hvor han bor, når han dusjet sist, hva han har spist, hva og når han skal spise neste gang, om han sover ute eller om han har noen sykdommer. Jeg vet ikke om han får alle pengene selv eller om han har betalt i dyre dommer for en reise til Norge på kreditt. Det jeg er sikker på er at han har en jobb ingen vil ha, heller ikke ham selv.
Jeg er også sikker på at det er viktig for barn å føle at man kan bidra litt, og om alle gjør det samme så monner det. Både til tiggere og statskassa.
Jeg lærte noe av en mann vi spurte om veien til markedet i Agadir i Marokko november 2003. Han ga en mynt til alle tiggerne vi passerte. Han sa: - Når jeg gir - hjelper jeg den som trenger penger, og jeg kommer selv et skritt nærmere Gud. Så lo han en høy og herlig latter. Det viste seg at han solgte krydder fra digre sekker på markedet. Vi fikk te på bakrommet. Så skulle vi handle. Det var en avskrekkende pris han skulle ha. Jeg tror 1200 kroner. Vi prutet så godt vi kunne og det oppsto et digert drama. Skulle vi betale vår pris måtte han forlate leiligheten, og familien ville ikke ha noe å leve av. Senere har jeg lært om pruting at når denne situasjonen oppstår begynner man å nærme seg rett pris.
Jeg husker ikke hva vi endte opp med, men krydderet bruker jeg enda og jeg tenker hver gang på mannen som ga til alle tiggerne. I et land uten trygdeytelser. Pengene våre kom garantert til nytte, og krydderet har blitt til mang en herlig rett på kjøkkenet vårt.
Hva er dine tanker og dilemmaer rundt tigging?
Må fikk du meg til å tenke litt Ellen. SKal forsøke å huske dette, så jeg alltid har noen kroner på meg. HIlsen ei som absolutt ikke forsto seg på prutekunsten, å endte opp med noen relativt dyre tyrkiske klær, at ymse kvalitet.
SvarSlettBarn har bare godt av og vite og kjenne på det at ikke alle er like heldige som oss.. Det er ikke alle som har et hus.. en bil en jobb.. en familie osv.. det er ikke alle barn som får godteri eller film hver gang man er på butikken ! :)
SvarSlett