tirsdag 6. mars 2012

CUPCAKES ER KANSKJE DET SAMME SOM BIRKEN?


Jeg blogger og jeg scrapper. Så er jeg dermed per definisjon en antifeminist, synes noen. Eller bare provinsiell. For meg er det siste positivt, men det får være opptil enhver å definere meningsinnholdet i det begrepet. Å være antifeminist derimot, det vil jeg ikke være med på.

For meg handler likestilling mellom kjønnene i dag og i min livssituasjon, om hvordan man oppdrar gutter og jenter. Jeg tenker at særlig gutteforeldre har et stort ansvar for likestilling i fremtiden. Dagens pappaer er rollemodeller for morgendagens pappaer. Og de er annerledes enn generasjonen over oss sin rollemodellering.

Min eldste sønn sa bekymret til sin far en gang da han var i tre-årsalderen: 
- Pappa, Mamma lånte støvsugeren din i dag, var det greit eller?  Og faren svarte:
- Ja, det går greit.

Å mestre realkompetanse som husarbeid fører til selvstendighet og frihet. Frihet for gutter og jenter til å klare seg selv, bo i kollektiv, og eventuelt stifte familie. Mye forskning viser at forhold og familier splittes nettopp fordi kvinner og menn krangler om husarbeid. Og litt om penger. Felles ansvar og felles respekt for hvilke jobber som må gjøres hver dag i en familie er med på å holde familer sammen. 


Jeg har tenkt meg på likestillingsdebatt i kveld. Det er Feministuke på Blinderen, og jeg har lest Marta Breens innlegg i Prosa på nytt. Hun sleiver til scrappere og cupcakebakere. Hun stiller mange spørsmål, og spørsmålene er kanskje viktigere enn svarene. Jeg er spent på hvordan samtalen utvikler seg. Mammadamen Karianne Gamkinn er med. Innleggene har fått meg til å reflektere videre:

Om man liker rally, hagearbeid, dart, scrapping, gourmetkoking, tennis, modelljernbanebygging, birkenforberedelser, wiskyclubbing, bridgespill, interiørdesign eller hundedressur forteller ikke meg nødvendigvis noe om hvor likestilte folk lever. Men jeg tror det er fint å vokse opp med foreldre som liker å holde på med ting, fordi det er gøy og gir avkobling og glede.

Barn som vokser opp med foreldre som er på lag, og som hjelper hverandre der det trengs får med seg en ballast i livet som er uvurderlig. Det er jeg sikker på fremmer likestilling. Det at barn opplever likeverdighet og jevnbyrdighet, men også at den ene parten tar i et ekstra tak når den andre er syk, eller gravid eller av andre grunner bidrar mindre til fellesskapet for en periode, gir trygghet og styrke.

Spørsmålet jeg lurer på er HVORFOR baker man cupcakes. Og HVORFOR er det så viktig for noen å få et sånn Birkenmerke. Er det for å lage gode kaker eller oppleve ski- og treningsglede? Kanskje handler det om noe helt annet. Kanskje har det ingenting med likestilling å gjøre. Kanskje handler det om menneskets behov for å bli sett og beundret, få respekt og være FLINK. Mye av det vi mennesker gjør handler om det, å bli sett og bli likt. 

Jeg er sikker på at gutter og jenter må oppdras til å bli samarbeidende mennesker. Som tar ansvar. Foreldre må synliggjøre nødvendig husarbeid. Det er måltider hver dag, oppvask som skal ut og inn, gymtøy og matbokser, klær som skal ryddes i, vaskes, merkes, repareres og tørkes, skiftekurver i barnehager og SFO som skal oppdateres, tenner som skal børstes, litteratur som skal leses, bursdagsgaver som skal kjøpes, biler som skal på service, det er tannlegetimer og regninger som skal betales, sykkeldekk som skal lappes, ved som skal bæres, snø som skal måkes, plen som skal klippes, dekk som skal skiftes, mat som skal kjøpes. Og innimellom er det foreldremøter og selskaper, barnevakter som skal skaffes, spy som må tørkes, ferieturer som skal planlegges og kofferter som skal pakkes. Vi plastrer og blåser på sår, vi skifter på sengetøy og rydder i fryseren. Er man antifeminist om man er prosjektleder i denne bransjen her? 

Hvordan man vrir og vrenger på det, og hva man liker å gjøre her i verden: Husarbeid eller familiearbeid er helt nødvendig. Det driver familier fremover. For at menneskelig liv skal bestå er familier helt nødvendig. Det må anerkjennes og det må gjøres, og alle må ta sin del. 

God likeverdig og jevnbyrdig dag til deg, kvinne eller mann, gutt eller jente. 

Ellen

8 kommentarer:

  1. Hver for seg er ikke disse tingene noe problem, men spørsmålet er hva det blir til sammen. Dersom disse individuelle valgene fører til at kvinner får dårligere betalt, og ikke kommer innen rekkevidde av viktige verv, da er det et problem. Samfunnet er ikke så individuelt som enkelte ønsker seg, damer blir satt i bås med andre damer og damers valg får konsekvenser. Spørsmålet er hvilket resultat vi vil ha og hvilken vei vi er villige til å gå for å nå det.

    Jeg skulle gjerne blitt med i diskusjonen, i det minste som lytter. Blir noe sendt på tv, tro?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig. Jeg fikk mye inspirasjon, odet var g veldig arti å høre jenter som er litt yngres engasjement. De var både dyktige til å bringe frem budskapet og kunnskapsrike. Inspirerte også til mer blogging om dette!

      Jeg tror ikke det var noen fra tv der.

      God aften lammelaartanker og takk for at du delte de her!

      Ellen

      Slett
  2. Jeg er veldig enig med deg i at vi som gutteforeldre kanskje har et ekstra stort ansvar for å oppdra den kommende likestilte generasjonen. I hvert fall er det viktig for meg at gutta mine lærer å ta ansvar både på kjøkkenet - og da ikke bare (gourmet)matlagingen (;o)), men også oppvasken - og ellers med husarbeid. De må også stille som barnevakter for minstemann, og det tror jeg er en fin læring med tanke på å forholde seg til egne barn senere i livet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nå er det ikke meningen å henge ut folk her, men jeg synes jeg observerer at de som har både gutter og jenter forventer mer av jentene hva angår å se arbeid som skal gjøres osv. Så det gjelder å observere seg selv som forelder og tenke, hva ville jeg gjort her om jeg hadde et jentebarn. Jeg tror våre gamle kjønnsrollemønstre finnes langt inn i det ubevisste.

      God dag til deg Calmulen, fra Ellen

      Slett
  3. Når man tar alt husarbeidet og legger på rekke og fordeler mellom mor og far hos oss, så ender far opp med en stor del av det. Han har stort sett ansvar for klesvask og daglig/ukentlig renhold av gulv. Samt at han baker brød.

    Når det gjelder prosjektlederjobben, er det mor som tar tak. Sørger for middag, følger med på mailer og lapper fra SFO, ser til at guttungen har satt våte støvler og votter til tørk, passer på vedkubber til turdager og legetimer og alt det der.
    Det er langt mer ansvar og en masse mikk å huske på og jeg bruker nok hodet mye mer. Men praktisk husarbeid, det gjør jeg mindre av.

    Den erkjennelsen kom til meg etter noen år, til min forholdsvis stillfarende mann som hadde håpet at hans innsats ble sett.

    Jeg tror flere kvinner (i hvert fall mange jeg kjenner) kan få seg en overraskelse hvis de faktisk SER det som blir gjort av andre enn dem.

    Ha en fin 8. mars - dagen trengs fortsatt - særlig globalt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det viktigste er jo ikke hva man gjør men at man birar med sitt!

      God kvinnedag til deg Siri!

      Ellen

      Slett
  4. Jeg synes du har mange gode poenger her. Hvorfor er de stakkars koppekakene så ille - sett i forhold til mange andre slags hobbyer. Og dette hus-barn-administrasjon-få-det-til-å-gå-rundt-ansvaret - det må jo til da, vi kan jo ikke bare gjøre det i skjul - vi er ikke antifeminister eller bakstreverske for det. Og å vaske selv, - og ikke leie inn svart-underbetalt hjelp - det er da også et politisk greit standpunkt. Feminisme kan da ikke handle om at jeg ikke skal vaske. Eller reparere. Eller lage ordentlig mat. Koppekaker gidder jeg ikke. Men jeg strikker. Jeg er et politisk ansvarlig og bevisst menneske allikevel!

    SvarSlett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!