Tror nok det må bli litt hverdagslivsblogging fremover da oppussing har fordrevet mine hobbyartikler. Så her et bilde tatt i dag av Waldemar på do, en sånn minido som de har to av ved siden av hverandre i den fantastiske barnehagen han går i. Vi var på påskevalfler, frukt, kaker, kaffe og saft der i tretida i dag. Doen er et sosialt sted med 3-4 potter, en bitte liten vask, alle dorullholdere, såpedispensere og tørkholdere er plasserte i perfekt høyde for barn mellom 1-3 år.
Vår andre sønn Anton var helt stille ganske lenge her en dag vi var ute og kjørte bil. Så sa han; mamma, synes du ikke det er på tide at vi begynner å tenke på Haiti snart? Jeg følte straks at jeg hadde tenkt alt for lite på Haiti, og han sa at han syntes vi skulle gi penger. Jeg sa at pappa og jeg har gitt litt. Han sa at han ville gi mer enn vi hadde gitt. Jeg forklarte at vi hadde gitt 200 kr, sånn standard sum når man ringer et nr. Jeg vil gi 600 sa han, jeg MÅ jo ikke ha snowboard. Forresten hvor mange penger fikk jeg egentlig til bursdagen min? Jeg svarte på det og han sa; jeg gir alt jeg. JAAA, jeg har vært veldig opptatt av at barna ikke skal forbinde materielle goder med kjærlighet og at de skal være frie i forhold til ting. Det er greit å kaste ødelagte ting, og det er greit å gi bort ting vi ikke trenger. Det har også vært viktig for meg at barnas ting også er gjesters når noen er på besøk, slik at barna ikke bare kan bestemme over ting fordi de eier dem og derfor har vetorett på hvem som skal bruke hva. At han har blitt så raus som han er må jeg si at jeg er ganske beundrende til. Jeg gir ikke de 1000 kronene jeg får av pappaen min hver jul og bursdag til sos barnebyer. De pengene jeg fikk til bursdagen ble til en griselekker ola-bukse, og de jeg fikk til jul brenner i veska fremdeles, langt unna en veldedighetskonto. Hm , noe sier meg at verden går videre på en bra måte, - med barna.
{Og, det går noen ANDRE penger fra oss til sos - barnebyer i Zimbawe hver måned}
Ja, nå har ho virkelig gått løs med litt hverdagsblogging....
SvarSlettDet er rart det der med at vi ikke har barnehagebarn - det er ingen påskefrokoster eller noe.
Barn har stor rettferdighetssans, så det flott at sønnen din tenker på Haiti. (Det som er ille, er når det går opp for dem at akkurat Haiti utgjør kun en liten del av all elendighet i verden...)
Vi har et fadderbarn i Sør-Afrika, og gutta er jo veldig opptatt av at vi skal sende gaver og sånn. Det er mer mora som bremser giverivrigheten...
Scrapping: mange av arka jeg bruker er fra RoseMoka - sjekk franske/canadiske nettsteder, de bruker spreke farger!
Det var en flott tanke av sønnen din:) Godt det er noen slike altofrende sjeler i denne verden...selv om ikke det er meg....men de beundres;) Man blir jo påvirket av slike katastrofer, og at de som regel rammer de fattigste:( men det er også viktig å tenke på de som er like rundt oss som også har det vanskelig.
SvarSlettHa en fin "oppussende" påske;)
Veldig flott tanke av et barn. Jeg heller til den tanken at i det store og hele er barna mer rettferdige enn oss voksne.
SvarSlettDessuten, vi lever i et overflodssamfunn og vi hadde vel alle hatt godt av å stramme inn forbruket litt. Kanskje det å gi noen kroner fast til et godt formål ikke er noen dum ide.
Lykke til med parketten.