Min elekede {PRINS} og en tapt rampestrek

- hva mer kan jeg si. Noen ganger er det akkurat sånn det er. Denne lille, store tankefulle elsklingen. Min første baby. Min 8 - åring som har fått regulering i dag. Som er så grei og god. Som stiller 1000 spørsmål i døgnet, minst. Som er hjelpsom og god med broren sin, og mammaen sin og pappaen sin. Her har han servert meg frokost på senga. 29.06.10. Bursdagen min. Sammen med familiens andre prins, og en konge. Så er det bare engleatferd på den ungen? I mine øyne er det jo det da. Det er kun en gang som jeg kan huske at han har gjort noe som kan komme i kategorien rampestrek, men som viste seg å ikke være det likevel. Det var da vi oppdaget en god del riper i lakken på panseret på bilen. Vi hadde besøk, men ingen av de tre vedgikk dette kosmetiske inngrepet.  Ja, det er jo det de kaller avdelingen som retter opp slike skader. De sier sånn: "Ja, du kan jo snakke med gutta nede på kosmetisk". Det har vi ennå ikke gjort. Vi har klint på noe svart noe så det ser bedre ut. Jeg sier vi. Det er Thomas som har gjort det. Etter mas fra meg. Det er derfor jeg sier vi. Jeg maser, han utfører arbeidet. Ja, altså tilbaket til pansermysteriet. Den førstefødte sa sorgløst og sommerlett at han ikke ante noe om dette. En god stund. Så kom underleppa. Fremskutt sådan. Han skalv i stemmen og i leppa da han sa: " Jeg ville bare at den skulle bli KUL!" Det var da jeg kom på at vi noen dager tidligere møtte en kjennspak bil. Anton utbrøt med stor begeistring: "Den var KUL!" Siden jeg prøver å ikke dytte på min sønn mer av min smak enn høyst nødvendig slik at han kan utvikle seg til et selstendig tenkede individ, svarte jeg lyst og lett: "Mmmm." Det var denne bilen jeg kom på nå. Det var en sånn med FLAMMER over det hele! Og jeg skjønte at den skjønne lille ungen min på 6 ville gjøre mamma glad med kul bil. Vi var jo ENIGE om det, at den var kul! Så jeg spurte om han tenkte på den vi møtte med flammer. Han nikket: "Mmmm," med enda lengre fremskutt underleppe og store triste øyne.