Speedometer, terrabyte og en diplomatisk unge

Den digitale verden er funnet opp. For en god stund siden. Det jeg lurer på er: MÅ man benytte seg av den oppfinnelsen dersom man er produsent av teknikk? For eksempel, dersom man ønsker seg et speedometer til sykkelen. Jeg er ganske dårlig på å estimere forventet arbeidsinnsats for installasjon av tekniske nyinnkjøp. Jeg bommet også skikkelig da jeg kjøpte en ekstern harddisk til datamaskinen. Kanskje fordi jeg har en tendens til å tro at det er størrelsen det kommer an på. Jo større dings, dess mer komplisert. Denne lagringsinstallasjonen med 1. 5 TERRABYTE fikk jeg litt angst ved tanken på å installere. Så den har ligget her hele sommeren. Jeg tenkte vi måtte bli ferdig med oppussing før neste prosjekt. Da jeg likevel åpnet esken og leste bruksanvisningen viste det seg å være griseenkelt. Som å bruke en minnepinne. Så jeg flyttet over alle mine arkiverte bilder og videoer. Og resultatet lot ikke vente på seg. Jeg som har trodd at vi har hatt utrolig tregt mobilt bredbånd. Med LETTERE harddisk var det som å få en ny maskin, juhu, alt går mye raskere nå! Det var min sønn som ønsket seg et speedometer. Bursdagspengene fra 27.01 lå ennå urørt og jeg foreslo at han kunne bruke noen av dem.Tirsdag entret vi Clas Olsson og fant et speedometer til 149,-Med 8 funksjoner!? Man kunne også få et med 12 funksjoner til 299,-. Vel hjemme tenkte barnets mor, altså jeg, at det speedometeret skal vi to få i gang NÅ! Den lille greia der, det går jo LETT. Himmel og hav. Jeg fikk klokka til å virke. Nå har jo barnet en far. Og når jeg mister motet liker far godt å trå til, og få ting til. Vinn, vinn altså. Jeg kan legge fra meg prosjektet og han kan gå seirende ut som en som fikser ting. Fint. Men far fikk det heller ikke til. Så nå kjører ungen rundt med KLOKKE på styret, hallo, hvem vil ha det. Men den sykelig positive, høflige diplomaten av en elsklingsunge sier: ”Det er jo kjekt med klokke på sykkelen da mamma!” Da føler jeg meg som Donald når han har sånn svart krusedull over hodet, men holder KLOKELIG (?) kjeft!

Usikker på om jeg skal nevne at jeg har arvet en iPhone av min elskede! En historie LITT i samma leia det altså, hehe.

Og PS: Tapetet er ikke satt opp, ennå. MEN, vi har arvet. Spisestua til svigermor, og den tror jeg blir perfekt mot det rosa!!!! Svigermor har solgt huset sitt og flyttet i leilighet. Nå vil jeg nødig være en sånn grisk svigerdatter som står først i køen når godene skal deles. Spisestua var på vei til bruktmarkedet da jeg turde å tenke på den. Vi har nemlig spisetue fra før, så vi trengte den jo ikke. Farmor og farfars gamle. Så nå gjelder det bare å få prakket den på en av mine fettere eller kusiner!