{SELVHJELP} volume 29 TAKK OG VELKOMMEN

Når jeg ser det dukker opp en ny følger her så blir jeg veldig glad og lurer på hvorfor den personen har valgt å følge min blogg. Noen få følgere kjenner jeg også i virkeligheten. Noen har jeg møtt gjennom scrapping, noen har jeg PRESSET til å følge bloggen ved å friste med en RAK, og noen bare dukker opp. De som kommenterer i bloggen min er trofaste folk, det er sjelden det dukker opp noen her som jeg ikke "kjenner". De som kommenterer er jeg også inne hos. Så er det også utrolig hyggelig når det dukker opp en ny kommentator, det er ikke ofte, men det skjer! På en side virker det utrolig gøy å ha en blogg som mange digger, på den annen side vet jeg at det forplikter. Jeg vil jo gjerne kommentere tilbake. Og der er det at DET også kan bli stress. Så selv om jeg gjerne vil ha flere lesere så er dette altså helt overkommelig sånn som det er. Jeg rekker innom mine faste kommentatorer sånn i alle fall en gang i uka, og jeg har nå bestemt meg for at jeg ikke må stresse meg opp om det innimellom går lengre tid mellom hver gang. Hjertelig velkommen til mine fire siste grener på stammen: Mette som jeg møtte på CASAtreffet nå i mars. Fred som har funnet meg gjennom Colourful Designs onlineworkshoppen. Hege en slektning som jeg ikke har sett siden jeg var liten. Som jobber på senter for syklig overvekt ved sykehuset i Tønsberg. Hun har nettopp for fått forskningsmidler til doktorgrad der hun skal forske på hjernen til overvektige. Hun jobber med min kusine Fiona og det var sånn vi møttes igjen, men ikke i virkeligheten, bare på blogg og Facebook. Bloggen hennes har et hjertelig og realisteisk blikk på menneskers kjærlighet til mat. Så er det Bente som jeg har møtt inne på utfordringsbloggen The Colour Room. Velkommen alle fire! Fotoet er et realt hverdagsbilde tatt av min yngste sønn, som fotodebuterer her!