Å like noe i ordets betydning handler om å synes noe er bra. Må man det med mat? Må det være en favoritt for at man skal spise det? Jeg tenker på alle de voksne som lurer på om barn liker forskjellig. Og som har et stress rundt det. De som er redde for at barna deres skal spise noe de ikke liker.
Jeg tør aldri spørre. Men jeg lurer på hva de egentlig er redde for. Hvorfor blir mat et sånt stress i noen familier? Faktisk så opplever jeg at det er foreldrene som skremmer barna sine. Uten å ville det, selvsagt. Hvordan skal barnet tørre å smake om foreldrene kjemper en kamp for at barnet skal få pølser, og ikke den maten resten av selskapet får?
Så hva innebærer det å like mat? Betyr det å være vant med?
Med konsistens? Eller smak?
For ni år siden fikk vi en baby som måtte sondemates. Personalet på Rikshospitalet var veldig opptatt av at han måtte få mat igjennom munnen også, slik at han ble vant med at det var der maten kom. Alt gikk strålende fint med ham, og han spiser i dag alt. Vi var på Rikshospitalet til han var 4 måneder og fikk endel veiledning av ernæringsfysiolog. Også i forhold til fast føde. Som vi begynte med ganske tidlig. Hun sa: "Vi er ganske uenige i den nasjonale politikken om fullamming til 6 måneder. For det tar tid for kroppen og smaksløkene å venne seg til mat. De færreste babyer går rett på en diger posjon grøt." Hun mente at små smaksprøver også var forebyggende mot allergier. Hun sa også noe jeg har husket, og som jeg minner meg selv på stadig: "Jeg pleier å si til foreldre at de syntes kanskje ikke øl og vin var så himla godt første gang de prøvde?"
De fleste av oss ga oss jo ikke med det første forsøket.
Hva er din opplevelse med mat, som barn og som forelder?
Er du redd for å spise noe du ikke liker?
Blir du stresset om du vet at ungen din får servert noe han eller hun ikke liker?
Eller er du avslppet til å prøve nye ting?
Jeg tør aldri spørre. Men jeg lurer på hva de egentlig er redde for. Hvorfor blir mat et sånt stress i noen familier? Faktisk så opplever jeg at det er foreldrene som skremmer barna sine. Uten å ville det, selvsagt. Hvordan skal barnet tørre å smake om foreldrene kjemper en kamp for at barnet skal få pølser, og ikke den maten resten av selskapet får?
Så hva innebærer det å like mat? Betyr det å være vant med?
Med konsistens? Eller smak?
For ni år siden fikk vi en baby som måtte sondemates. Personalet på Rikshospitalet var veldig opptatt av at han måtte få mat igjennom munnen også, slik at han ble vant med at det var der maten kom. Alt gikk strålende fint med ham, og han spiser i dag alt. Vi var på Rikshospitalet til han var 4 måneder og fikk endel veiledning av ernæringsfysiolog. Også i forhold til fast føde. Som vi begynte med ganske tidlig. Hun sa: "Vi er ganske uenige i den nasjonale politikken om fullamming til 6 måneder. For det tar tid for kroppen og smaksløkene å venne seg til mat. De færreste babyer går rett på en diger posjon grøt." Hun mente at små smaksprøver også var forebyggende mot allergier. Hun sa også noe jeg har husket, og som jeg minner meg selv på stadig: "Jeg pleier å si til foreldre at de syntes kanskje ikke øl og vin var så himla godt første gang de prøvde?"
De fleste av oss ga oss jo ikke med det første forsøket.
Hva er din opplevelse med mat, som barn og som forelder?
Er du redd for å spise noe du ikke liker?
Blir du stresset om du vet at ungen din får servert noe han eller hun ikke liker?
Eller er du avslppet til å prøve nye ting?
Er sååå enig med deg og jeg eeeelsker dine filosofier rundt masse ting - rett og slett elsker jeg måten du tenker på.
SvarSlettFørste som poppet opp var at når jeg var liten så MÅTTE vi ha fisk hver tirsdag og torsdag - og det MÅTTE man spise - bare dette i seg selv = avesjon jo.
Jeg likte jo ikke fisk før jeg var nesten 30 - og det kommer av dette det er jeg helt sikker på.
Lovet meg selv og IKKE overføre dette til mine barn - og noe har jeg klart for AM takker helst ja til fisk 7 dager i uken :)
Ha en strålende dag snuppa - en kaffe en dag kanskje :)
klemmer
Jeg er ganske avslappa i forhold til hva de liker eller ikke. Vi lar dem få smake på det meste. Noe vil de spise, noe vil de ikke spise. Akkurat som meg - jeg liker ikke alt jeg heller..
SvarSlettJepsi Renee, kaffe blir fint!!!
SvarSlett