Barnet på fire fant ut at han skulle forbarme seg over støvsugeren. Han sleit med å sette kontakten i støpselet og ropte på både sin far og mor. Ingen av oss spratt opp, og plutselig fikk han det til. Han sa:
- Jeg er så sterk! Han gikk over gulvet med et svært tilfreds smil og en like rett rygg, mens han sa: - Jeg er så sterk! Han satte seg ned ved støvsugeren og sa for tredje gang til seg selv: - Jeg er så sterk! Dermed satte han friskt i gang med støvsugingen.
Vi har alle vært fire år og eksperter på bygging av selvfølelse. Jeg utfordrer herved meg selv og alle til å ta frem fireåringen i oss og forsegle alle de tingene vi får til. Bygge opp en skakkjørt jantelovselvfølelse. Vi voksne har det med å unnskylde oss når noen roser oss, og regne det som flaks når noe går bra:
SLUTT MED DET!
For å forsegle de tingene vi kan, og som vi ikke trenger å tvile på, eller bekymre oss over må vi våge og lage gode, enkle, hverdagslige, sanne affirmasjoner:
Jeg lager god mat jeg!
Jeg er god til å få fyr i ovnen jeg!
Jeg er tålmodig med barn jeg!
Jeg er snill med katten jeg!
Jeg er tøff som bader i sjøen om vinteren jeg!
Jeg er en bra sjåfør jeg!
Og selv om det skjærer seg med både fyring og tålmodighet innimellom, så holde fast ved og rose seg selv når det faktisk går bra. For det vi snakker om og understreker blir det mer av, det er som gjødsel!
Og vi behøver jo ikke si det høyt. Du kan skrive dem under her eller i din egen blogg eller i en bok!
Kom igjen, du fortjener det!
Skjønn mandag til deg min bloggevenn!
Ellen
Tips for systematisk gjenreising av selvfølelsen finner du her:
SELVHJELP # 32 BRABOKEN
I morgen kommer mitt første innlegg for bokbloggturnéen
- Jeg er så sterk! Han gikk over gulvet med et svært tilfreds smil og en like rett rygg, mens han sa: - Jeg er så sterk! Han satte seg ned ved støvsugeren og sa for tredje gang til seg selv: - Jeg er så sterk! Dermed satte han friskt i gang med støvsugingen.
Vi har alle vært fire år og eksperter på bygging av selvfølelse. Jeg utfordrer herved meg selv og alle til å ta frem fireåringen i oss og forsegle alle de tingene vi får til. Bygge opp en skakkjørt jantelovselvfølelse. Vi voksne har det med å unnskylde oss når noen roser oss, og regne det som flaks når noe går bra:
SLUTT MED DET!
For å forsegle de tingene vi kan, og som vi ikke trenger å tvile på, eller bekymre oss over må vi våge og lage gode, enkle, hverdagslige, sanne affirmasjoner:
Jeg lager god mat jeg!
Jeg er god til å få fyr i ovnen jeg!
Jeg er tålmodig med barn jeg!
Jeg er snill med katten jeg!
Jeg er tøff som bader i sjøen om vinteren jeg!
Jeg er en bra sjåfør jeg!
Og selv om det skjærer seg med både fyring og tålmodighet innimellom, så holde fast ved og rose seg selv når det faktisk går bra. For det vi snakker om og understreker blir det mer av, det er som gjødsel!
Og vi behøver jo ikke si det høyt. Du kan skrive dem under her eller i din egen blogg eller i en bok!
Kom igjen, du fortjener det!
Skjønn mandag til deg min bloggevenn!
Ellen
Tips for systematisk gjenreising av selvfølelsen finner du her:
SELVHJELP # 32 BRABOKEN
I morgen kommer mitt første innlegg for bokbloggturnéen
Tusen takk for kloke ord Ellen!! Jeg jobber med saken, jobber med å bli flinkere til å rose meg selv.
SvarSlettHa en flott mandag og en herlig uke!
klem
Å...så rett du har i det du skriver! Min gode, lille 4 åring sa i morges "eg har fine auge, mamma..og eg e stolt av det!".
SvarSlettVi har noe å lære av disse upolerte små..
Klem!
Flott innlegg!
SvarSlettog jeg er enig i det du sier..
og hvis dette ikke kommmer automatisk, så må man tvinge seg selv til å si det høyt!
4-års alderen er forøvrig en deilig alder.
Herlig lesning Ellen!
SvarSlettOg de har absolutt mye å lære oss disse skjønne barna. Jeg har faktisk blitt flinkere med årene til å kjenne på at jeg er ganske flink til ditt og datt.
Og veldig enig i det du sier med å ta imot komplimenter; hvorfor skal man skusle det vekk? TAKK skal man si, med et smil:-)
Så sant, så sant :-) Vi har mye å lære av disse små!
SvarSlettÅ ja, barn eier ikke jantelovsfølelsen vettu. Fint å høre på når de skryter av seg selv :D
SvarSlettHehe så søt han er :) Bruker han rosa himmelseng ?! Hahaha.. Han er genial altså <3
SvarSlettO yes, eller prinsesseseng som vi sier her i huset. Det var hans største ønske til jul i fjor. Vi hadde en utfordring med at han trengte å slutte med smokk. Jeg hadde kjøpt en julestrømpe laget av denne damen: http://dilldallsaant.blogspot.com/. Avtalen var at han skulle legge smokken i strømpa på lillejulaften. Juleaften morgen var smokken borte, men en prinsesseseng var jammen stappet mirakuløst ned i strømpa!http://ellensoase.blogspot.com/2011/01/sluttet-med-smokk-med-julestrmpe.html
SlettSå flink du er til å skrive Ellen, kjekt å lese:) og jeg fryder meg over at du scrapper igjen. Og Waldemar slutter aldri å forundre;)
SvarSlettTusen, tusen takk Randi, det ble en pangstart på en dag som for meg begynte litt sånn; hvordan-skal-dette-gå, men med din kraftsalve av en kommentar ble det samling og full fart inni meg:D!
SvarSlettKlem