 |
| Den nakne sannhet med hennahår, men uten filter oktober 2011. Foto: Aina på portrettfotokurs med Lene Nabon. |
La meg aller først få reklamere for boka jeg nevner her. Den har hjulpet meg på vei. Jeg har lest hele, og jeg setter på dette punktet i livet pris på å få en oppskrift. Her er noen basis essensialiteter. Og så er resten opp til meg.
Jeg vil at mine fremtidige klær skal
- være av kvalitet
- være praktiske
- være tidløse
- og samtidig ha karakter
En akk så vanskelig kombinasjon! Og det er noen dillemmaer: Jeg vil ikke se ut som hverken en prototype på en økonom eller en lærer. Ja ikke et vondt ord om lærere - eller økonomer, men jeg kan synes at lærerdamer midt i livet kan virke litt vel overpraktiske. Lærerinnesko er ofte ikke bare flate, de er også ofte enormt STØDIGE. Så er det lyseblå skjorte. Det synes jeg er ganske fint, men det kan fort bli litt sånn blårusslook.
Det handler vel bare om å bestemme seg. Jeg vil gå med lyseblå skjorte fordi jeg synes det er fint (en ny form for rampete opprør!), så får jeg få den til å passe meg på et vis da!
Jeg har også et forsett om å bruke det jeg har. Se det på nye måter. Jeg har røsket opp i smykkene mine. Kastet og gitt bort. Og jeg har solgt gull. For gullet fikk jeg både reparert ødelagte ting, og jeg fikk noen nye smykker, gulle gode saker:
 |
| Armringer fra Susanne Friis Bjørner, Copenhagen |
Jeg kommer ut i en litt streitere utgave, klesmessig. Og en forhåpentligvis iderik og tryggere utgave av meg selv på innsiden, med tiden. Det siste der jobber jeg med på andre måter for tiden.
Cocco Chanel har sagt noe sånn som at det er viktig å se dama før man ser kjolen. Det er mitt klesmotto mot de femti!
Her er mitt frustrasjonsinnlegg om stil og bekledning midt i livet:
MIDDELALDERSTIL OG HENNA RØDBRUNT HÅR!
Har du også vært ute og solgt konfirmasjonssmykkene dine?
Ellen
Hei Ellen! Er innom bloggen din rett som det er, og nå fikk jeg lyst til å kommentere klesstilen til middelalderlærere :-)Vet ikke om jeg er meningsberettiget, jeg er nemlig halvveis til 126. Husker da jeg for en og en halv mannsalder siden hadde praksis i første klasse på en skole på beste vestkant i Oslo. Læreren, som var en frue i beste middelalder, hadde på seg den lekreste grå drakta jeg har sett, her var det ikke snakk om små, beskjedne konfirmasjonssmykker, nei - de var nok smeltet om til store, moderne. Sminken og håret sto helt i stil. Og skoene? Stilletthæler med god høyde! Damens filosofi: Når elevene tilbrakte så mange av døgnets timer på skole, skulle de i hvert fall ha noe pent å se på!
SvarSlettSelv tviholdt jeg på høye hæler - stilett eller platå ettersom moten skiftet - til jeg var 30 - med mine 157 cm kom jeg liksom opp i samme luftdrag som andre voksne. Men nå har jeg - med mine flate sko - havnet mer i høyde med der de små puster inn lufta. Når du sitter i kroken med alle elevene og skal ned på alle fire for å anskueliggjøre noe med konkreter i matematikk, blir det så kjelkete å folde seg elegant sammen når du har trangt skjørt og høye hæler. For ikke å snakke om inspeksjon ute i snø og 20 kuldegrader...
Lett å dra med seg jobbstilen til privatlivet. Om et halvt år er jeg ferdig i skolen. Kanskje jeg da skal trede opp på høye hæler igjen, og vurdere å smelte om konfirmasjonssmykkene?
Ja, jeg vet! Å gå med høye hæler i klasserommet er helt uaktuelt for meg også. Jeg er i utgangspunktet 176 høy så det ville fjerne meg VELDIG fra barna! Jeg liker allerbest å ha klær som det er lett å sitte på gulvet i også! Det finnes jo flatt og pent også. Herlig filosofi din øvingslærer hadde da.
SlettMaria Montessori sa også at vi må forberede oss selv og se pene ut for barna, men vi må ikke ha så så store julveler at de tar bort oppmerksomheten fra det vi skal vise!
Så koselig at du tok deg tid til å fortelle denne herlige historien i bloggen min!
Takk og god dag til deg!
Ellen