Andreas Bull - Gundersen døde i København i 2009. Av et glass som traff ham i tinningen. Han var bløder. Mannen som kastet glasset ble pågrepet på Kastrup i går.
Andreas Bull - Gundersen har en mamma. En mamma som hadde ett barn. Han ble 25 år gammel. Mammaen heter Elisabeth Sann. Hun er famileterapaut ved BUFETAT i Tønsberg.
Thomas og jeg møtte henne første gang i januar 2007. Hun hjalp oss med å finne ut av endel ting. I 2011 trengte vi hjelp igjen. Da jeg så igjen Elisabeth hadde jeg bare lyst til å holde rundt henne. Jeg visste jo hva som hadde rammet. Men jeg turte ikke åpne opp for det, turte ikke si noe fordi jeg hadde gråten så langt oppe i halsen - og jeg visste at det ville føltes helt feil om hun skulle trøste meg for tapet av hennes sønn.
Så jeg åpnet for at hun kunne hjelpe oss i stedet. Og det har hun gjort. Og jeg har sendt henne mange varme tanker, mange ganger for det. Og kjøpt en blomst, som jeg aldri fikk sendt. Og skrevet et kort, som ligger hjemme. Takken kommer her:
Kjære, kjære Elisabeth! Takk og takk for at du har gitt oss troen på at vi er et bra par opptil flere ganger, takk for at du midt i alt hjelper oss andre som nok ikke er klar over hvor heldige vi er!
Det finnes et minnefond etter Andreas.
Fondets formål er å skaffe penger slik at personer eller organisasjoner i Vestfold som gjør en spesiell innsats mot vold blant eller mot barn og unge skal få en oppmuntring i sitt viktige arbeid. En gang pr. år vil fondets styre dele ut et stipend eller en støtte til noen som styret finner fortjener det.
Styret i minnefondet steker vaffelhjerter som de deler ut midt på natta i Tønsberg by. Du kan støtte fondet med både penger og varme tanker.
Til sist vil jeg takke for at det finnes instanser som familievernkontoret i vårt samfunn. Det er et lavterskeltilbud. Man ringer selv. Og får time. Og man anbefales å ringe før problemene blir store og uløslige. Ved samlivsbrudd der barn er involvert må man til familievernkontoret. Så mottoet er GÅ FØR DERE MÅ!
Familievernkontoret er til for å holde familier sammen - og arbeide for god kommunikasjon også etter eventuelt brudd.
Jeg anbefaler alle å ha en lav terskel for å be om hjelp. Det er ikke så mye som skal til for å snu negative tanker og spor mellom to mennesker.
Det er til og med gratis!
Begge foto er lånt av Tønsbergs Blad.
Andreas Bull - Gundersen har en mamma. En mamma som hadde ett barn. Han ble 25 år gammel. Mammaen heter Elisabeth Sann. Hun er famileterapaut ved BUFETAT i Tønsberg.
Thomas og jeg møtte henne første gang i januar 2007. Hun hjalp oss med å finne ut av endel ting. I 2011 trengte vi hjelp igjen. Da jeg så igjen Elisabeth hadde jeg bare lyst til å holde rundt henne. Jeg visste jo hva som hadde rammet. Men jeg turte ikke åpne opp for det, turte ikke si noe fordi jeg hadde gråten så langt oppe i halsen - og jeg visste at det ville føltes helt feil om hun skulle trøste meg for tapet av hennes sønn.
Så jeg åpnet for at hun kunne hjelpe oss i stedet. Og det har hun gjort. Og jeg har sendt henne mange varme tanker, mange ganger for det. Og kjøpt en blomst, som jeg aldri fikk sendt. Og skrevet et kort, som ligger hjemme. Takken kommer her:
Kjære, kjære Elisabeth! Takk og takk for at du har gitt oss troen på at vi er et bra par opptil flere ganger, takk for at du midt i alt hjelper oss andre som nok ikke er klar over hvor heldige vi er!
Det finnes et minnefond etter Andreas.
Fondets formål er å skaffe penger slik at personer eller organisasjoner i Vestfold som gjør en spesiell innsats mot vold blant eller mot barn og unge skal få en oppmuntring i sitt viktige arbeid. En gang pr. år vil fondets styre dele ut et stipend eller en støtte til noen som styret finner fortjener det.
Styret i minnefondet steker vaffelhjerter som de deler ut midt på natta i Tønsberg by. Du kan støtte fondet med både penger og varme tanker.
 |
| Vaffel mot vold! |
 |
| Fine, fine Elisabeth |
Til sist vil jeg takke for at det finnes instanser som familievernkontoret i vårt samfunn. Det er et lavterskeltilbud. Man ringer selv. Og får time. Og man anbefales å ringe før problemene blir store og uløslige. Ved samlivsbrudd der barn er involvert må man til familievernkontoret. Så mottoet er GÅ FØR DERE MÅ!
Familievernkontoret er til for å holde familier sammen - og arbeide for god kommunikasjon også etter eventuelt brudd.
Jeg anbefaler alle å ha en lav terskel for å be om hjelp. Det er ikke så mye som skal til for å snu negative tanker og spor mellom to mennesker.
Det er til og med gratis!
Begge foto er lånt av Tønsbergs Blad.
Dette innlegget rørte meg sånn, men jeg vet ikke hva jeg skal si, så jeg skriver bare et hjerte... <3
SvarSlettTakk <3
SlettJeg ble også veldig rørt.
SvarSlettJeg sender en klem.
Det er dessuten veldig fint å minne verden på familiekontorene rundt i landet. De gjør en viktig og helt nødvendig jobb.
Takk,Ellen..
Ja, dette var et rørende innlegg. Jeg kjenner Elisabeth gjennom ei venninne, og er absolutt enig i at hun er et flott menneske! Og det er så vondt å tenke på at hun skulle oppleve å miste den fine gutten sin - dessuten på en så tragisk og fullstendig meningsløs måte. Kjenner at historien rundt dette berører meg ekstra sterkt siden jeg selv har en gutt som går på skole i utlandet, og lever med en mors evige frykt for at noe skal skje fordi han er alene langt unna meg...
SvarSlettOgså er det fint at du deler med oss deres positive erfaring med familievernkontoret! Det er sånt som virkelig bidrar til å gjøre terskelen lavere for folk flest når det gjelder å be om hjelp.Og det trenger vel de fleste av oss en eller annen gang i løpet av livet ;-)
Klem fra KristinB
f4x66x1e06 c3f27t6a57 y8t80k8n58 x9a92q7d22 q7y13y8s01 j1z07e8r67
SvarSlett