BARE VI TO

Å dra på tur bare vi to er det ikke så ofte vi gjør. Det er så mange ting å glede seg til. Noe vi gledet oss til, og alltid gleder oss til når det er bare vi to, er å lese lørdagsavisene på toget. Det er så koselig å sitte sånn stille ved siden av hverandre og lese uten å bli avbrutt. Eller å kunne bli avbrutt. Og vi vet jo at uten små som ellers må tisse akkurat når maten har kommet på bordet, eller TRENGER noe til et prosjekt, som ikke finner tapen, eller slår seg, eller krangler, så ville vi ikke satt pris på sånne stunder.Her er vi klare for EUROVISJON. Frisyren ble litt sånn midt i mellom, og jakken ble rød! Her dukket det opp et speil rett ved Akershus fastning!

Lesing for store barn og litt Eurovisjon

Jeg kjenner veldig sterkt nå at det å blogge sånn veldig mye om hår og negler, det er ikke akkurat min greie og jeg kan nok si at: DET VAR DET JEG VISSTE!. Men nå må jeg liksom kjøre MGP løpet ut her. I går testet jeg ut CITY DRESSINGEN av Oslo i anledning Eurovisjon. Jaa, er det harry, ja det er vel det, men det er greit. Harry er litt fint og, synes jeg. Det som var gøy var kurset jeg var på i VEILEDET LESING for mellomtrinnet. Jeg ble kjempeinspirert og glad allerede FØR kurset begynte, og gleder meg veldig til å ta fatt med det fra høsten av. Det herlige med dette er at det er gjennomførbart uten at man trenger å gjøre hverken store eller innvilkede forandringer eller investeringer for å få til mer aktiv, grundigere, mer interessant og morsommere lesing. Dette er for barna når de har blitt habile lesere, men trenger å gå til et høyere/dypere nivå på alle typer litteratur. Hvis det er noen lærere som leser dette, og som har erfaring med veiledet lesing så vil jeg gjerne høre det. Også hvis noen av dere har meninger og erfaringer om norskverk på mellomtrinnet, vi skal nemlig kjøpe nytt! Nå er det bare en dag igjen av avtemmingene mine! God torsdag!

GUTTE{rosa}

I går utførte jeg det shopping-oppdraget jeg hadde bestemt meg for. Jeg raidet H&M for rosa gutteklær, og takk og pris så hadde de 5 plagg med rosa! Helt fra jeg hadde min første barnehagejobb i Oslo på slutten av 80 – tallet har jeg lagt merke til hvor stas mange gutter – som jenter, synes det er med rosa. På 80-tallet så rosa og blå sko like ut. Det var bare fargen som skilte. Og det var bare JOGGESKO som var aktuelt til hverdags. Nå er de rosa fulle av strass, eller glitter eller noe annet som gjør at vi forstår at denne varen er plukket opp i JENTEAVDELINGEN. Da Anton var 3-4 år syklet han glad og fornød rundt på en rosa sykkel på MAXBO. Den hadde en fin liten kurv foran med blomster i. Den sorte, kaaanskje ment for gutter[?] ofret han bare et lett overbærende blikk. Så er det han lille. Han har aldri sagt at han ønsker seg rosa, men jeg har forstått det på mange ting han gjør. Han kan sitte stille og se på jenter som viser frem de rosa tingene sine. Han velger alltid rosa kleshenger i barnehagen, de har grønne, blå og oransje også. Og så er det er noe med måten han SIER ordet rosa på. Da jeg kom hjem med disse nyinnkjøpte tingene ble han HELT stille, og Waldemar pleier å snakke MYE. Han tok på skjorte, t-skjorte og shorts. Han ville sove med alt på. Og så ville han holde rundt de andre tingene. Jeg sa det nok ble litt varmt, men han kunne ha på en t-skjorte og la de andre tingene ligge ved siden av seg. Det var greit. Etter noen minutter i sengen kom han tassende. Med smokk (rosa) og alle klærne i armene. Han spurte om å få ligge i min seng. Han la seg med klærne som en bamse, holdt godt rundt. Jeg lurer så på hva han tenker inni seg, lurer på om han tenkte: Endelig forsto du meg, hva jeg liker og synes er fint, TAKK. Jeg lurer på hva han har hørt, hva voksne og barn sier som vi ikke hører, men som han oppfatter om jenteting og gutteting, og farger, og hva som passer til gutter og jenter. Det som fikk meg til å bestemme meg for å pøse på med rosa var denne lille samtalen han og jeg hadde for noen dager siden:

• Mamma, har du tiss?
• Ja.
• Har du jentetiss?
• Ja.
• Har du ROSA tiss?

Vidunderlige tid og {SCILLA}

For første gang på fire år blir det noe dreis på hage-arbeidet her. I 2007 var jeg høygravid. I 2008 hadde jeg nok med å være baby-mamma. I 2009 kravlet han rundt her, snublet og fikk gress og annet i munnen. Nå er babyen blitt nærmere tre år og koser seg i hagen. Han sier: - Hører du fuglene synger mamma? - Ja, svarer jeg. - De synger fløy en liten blåfugl! - Huske! - Mer fart! Og ikke minst; han pusler rundt og koker og braser i sandkassa. Jeg har kommet til bunns i lukingen, og tatt steget og kjøpt disse hagemøblene som jeg har siklet på i årevis. Og så har jeg funnet på en fantastisk tre-i-en-løsning! Problem nr 1: Snegler, og snegler liker Problem 2: Løvetann (som jeg synes egentlig er en fin blomst, men det blir såååå maaaange av dem). Og så er det det at jeg føler at det kan bli litt vel pensjonistaktig å fjerne løvetann fra PLENEN. Helt til jeg kom på at jeg kan sette blomsterløk i hullene etter løvetennene, og da ble det plutselig moro. Utenfor kjøkkenvinduet har vi masse gamle Scillaer som blomstrer veldig tidlig. Når de blomstrer har vi ikke kommet helt i gang med hagelivet. Og det er her vi står over for Problem 3: De blomstrer uten at vi ser noe særlig til dem. Jeg leste en gang en bok om spesielle hager i Norge. En av dem var Sigrid Undsetts Bjerkebæk (se linken!!!). Der var hele plenen full av Scillaer. Jeg har ønsket meg det siden, da ser man dem fra vinduene og det er så pent! Det supre med Scillaene er at de blomstrer FØR man har begynt å klippe plenen. Blått i blått blant kvist og tørt gress fra i fjor. Nå har jeg flyttet en god del av dem. Hurra! God vår, med eller uten hageglede! [På bildet ses  vårt eget Japankirsebærtre i full blomst slik den ser ut akkurat nå!]

{HYTTE} JAKKE, BLAZER OG ANNEN BEKLEDNING

Hyttejakke!

Familien Roberg-Askim 17. mai 2010

Denne 17. mai dagen skulle vi ikke organisere annet enn påkledning og en tallerken havregrøt. Waldemar 2 år og 9 måneder har gledet seg villt til dagen i dag, og påkledingen gikk unna. Sokker, bukse, skjorte og et halstørkle. Så introduserte vi denne jakka som mormor strikket til Anton da han var to år. Den har mønster som Vestfoldbunaden og er derfor super på 17. mai; fargerik, bevegelig, og varm og god. Da Waldemar fikk se dette håndarbeidet strakte han ut en resolutt arm med flat hånd, snudde hodet bort i avsky, og meddelte sin far:

Nei, nei, ikke {HYTTE} jakke!
Nei, det er greit, sa en far som ikke greide å motstå sin sønns fantastiske assosiasjon, for begrepet hyttejakke ble definitivt funnet opp av Waldemar på denne dag.
Waldemar er, som tidligere nevnt blant annet HER, svært begeistret for antrekket blazer, skjorte og slips [og stillongs]. Lusekofter har vi på hytta, og det må være de han har tenkt på da han så denne kreasjon. Min elskede og jeg fikk oss en god latter og Waldemar fikk på blazer. Da vi skulle gå sa jeg:

Ja, ja vi får ta med den hyttejakka da, i tilfelle det blir litt kaldt! Den siste delen av setningen valgte Waldemar å ignorere i stillhet, for han svarte:
Ja, så får vi levert den tilbake til mormor!
[Kan berolige husfliderne der ute med at HYTTEjakka kom på etter barnetog, en pølse, en vaffel og enda mer hornmusikk!]

Fremmed {FUGL} på brettet

Tidlig (?) 16. mai morgen ville familiens minste, men ikke yngste medlem inn. Så han plasserte seg på dette fuglebrettet 30 cm fra kjøkkenvinduet. Eller var det dét at han ville komme litt nærmere fangsten? I do not know! Han har klatret mer enn to meter opp på en glatt staur og kommet seg over kanten av fuglebrettet. Jeg vil si imponerende! Da jeg skulle ta bilder virket han nesten litt flau. {VANN}vittig våt var han, og da jeg løftet han ned malte han så mye at jeg nesten lurer på om han ikke hadde turt å gå ned selv, stanga virkelig sjanglet bare han gjorde en liten bevegelse. Hele familien er glade for det fuglebrettet og vi forteller hverandre når hakkespetten, eller hakke{SPRETTEN} er der. Og kommer det en Nøtteskrike eller Dompap da blir vi helt over oss. Ved middagsbordet i dag utbrøt Anton henrykt: "Å,se, {SKITT} meisen!" Han forsto heldigvis galskapen og vi fikk oss en latter. Vi øver litt på kj-lyd innimellom da! Anton lurer på hvordan Amigo [katt 11 år] feirer 17. mai. Vi voksne tror han tar det rolig. Waldemar vil gjerne gi Amigo melk av tåteflasken sin og bærer ham opp ned med nesa si nesten helt inn i rumpa på katta. Og jeg, - synes det er så nudelig at jeg aldri har hjerte til å avbryte det, men tenker jo litt på sånne små marker som katten av og til har da. God 17. mai til alle, og godt vær blir det sikkert et eller annet sted i landet!

Wish you were here - {ALWAYS}

En LENGTE layout: Bildene her er fra Lena og Bjørns Tønsbergleilighet. Både vi og barna lengter etter dere når dere ikke er her. Men så ses vi også masse når dere først er her. Utsikten rett inn i Slottsfjelltårnet og Kremmerhuset er herlig og hadde det ikke vært for min høydeskrekk ville denne leiligheten vært perfekt – for meg og! God søndag og 17. Mai i morgen!

SAKURAblomstdrops og {Japankirsebærtreet}

Japankrisebærtreet vårt er i blomst nå. For noen uker siden var Lena her med reisegave fra Japan. SAKURABLOMSTdrops!!!! Nå er det tid for å ta dem frem. Lena fortalte at i Tokyo feirer de kirsebærblomstringen i stor stil og selv om det er kaldt har de piknk i parkene der de feirer blomstringen. De hadde vært i en park med flere tusen mennesker! Fantastisk spennende å høre om. Vi lengter etter å besøke dere i Tokyo og vi sparer. Så når Waldemar er 4 år, da!!!!

Kjell & Benny {på karneval}

Fortell historien er ScrappeHusets utfordring frem til 31.mai. Flott utfordring, takk! Ideen til historien jeg vil fortelle fikk jeg hos Bergljots fjas, en for meg nyoppdaget blogg som allerede har gitt meg noen gode lattere! {har oppdaget denne bloggen via Pias verden, men er litt usikker på om jeg skal gi henne enda mer publisitet, jeg er allerede litt sjalu på alle følgerne hennes. En gang hadde vi like mange. Jeg har fremdeles 18, hun er oppe i 170. Men jeg VIL jo være raus!!!!} Bildene er fra årets karneval da Anton kom frem til at han skulle være Kjell i Olsenbanden. Han kan nemlig ikke være noe eller noen som ikke har briller for tiden! Når noen i familien tar på skjorte må Waldemar også ha, han vet at skjorte betyr ekstraordinær moro! Så da ble Waldemar til Benny! Historien er fra to år tilbake, samme tid rett før påske {karnevalstid er linken mellom historien og bilene}. Det er Anton 6 år som snakker og jeg som sier - Å, ja, pluss litt mer. I følge min egen lille forskining er barn på et toppunkt når det gjelder religiøs mottagelighet i 6-års alderen. Da jeg hadde min første 1. klasse trodde jeg alle familiene der var veldig aktivt religiøse. Det viste seg å ikke stemme. Senere har jeg også opplevd det samme; 6-åringer er trofast mot gud selv om foreldrene aldri har snakket med dem om det og de aldri har vært i kirken. En gang jeg i en sammenheng nevnte for mine elever dette at folk forholder seg til forskjellige guder, nå og i tidligere tider, var det til slutt en liten jente som sa: "Jeg tror bare på den helt vanlige guden jeg." Hvorpå hun trakk et lettelsens sukk. Som 6-åring sto mitt eget barn også ovenfor en religøs oppvåkning uten mamma eller pappas påvirkning. Her er et eksempel på en ganske praktisk tilnærming:

- I dag har vi hatt Jesussang. Det skal vi ha frem til påske.

- Å, ja.

- Dem hadde ikke fengsel så dem måtte henge dem i kors hvis dem hadde gjort no' gæærnt. Det er jo ikke noe morsomt å bli hengt i kors da.

Pause

- Men er det Jesus som lager jul?

- På en måte er det jo det, vi feirer jo egentlig at han ble født.

- Jammen han ække født nå, han er jo død.

{utrolig}

Dette er ikke til å tro! Lula valgte min layout på ukas Skissedille, tusen tusen {takk}!

{sommertanker}

Mine tanker om sommerferie har begynt å komme. Jeg synes det er koselig å scrappe fjorårets feriebilder nå, da lader man litt opp. Jule-scrapping i juli er ikke så fristende synes jeg. Her er et bilde fra den VÅTE sommerferien vi hadde i fjor, - 5 dager i bobil med øs pøs regn. Har kanskje nevnt det før, men vi {må nok lese JEG, familiens mamma her} hadde sluttet med bleier for Waldemar i mai, mer enn tre måneder før han fyllte to år. Dag og natt selvfølgelig. Vi durte optimistisk avgårde på bobiltur UTEN bleier og med et par dyner og noen tepper ekstra. Og det ble vått, vått vått av regn, og litt tiss, et par ganger i døgnet i senga og litt ellers også. Det jeg først senere kom til å tenke på er hvordan skal et barn som bare har vært på do hjemme og i barnehagen, og kanskje hos farmor, forstå at det er doer overalt? Det må erfares, og innen man erfarer så blir det noen uhell. På bildet ses også min svært detaljerte mann i sving med frokosten. Spørs om min far får ha bobilen i fred i år altså. Vi tenker på å fly til Lofoten. Når legges billige innenlandsreiser egentlig ut??? Og den dårelokken til Waldemar, ja den koser han seg til ved å snurre håret rundt fingrene!!!

En favoritt

I mangel av bilder så legger jeg ut noe gammelt skrap her - neida!!! Dette er en av de første tingene jeg lagde for Gode Minners Design Team og jeg er fremdeles veldig fornøyd med den. Det er et slags mini-album-bursdags-kort med visdoms-ord til en som fyller 40. En slags trøst til meg selv. 40-års gaven til meg selv var forøvrig en REVOLUTION fra QuicKutz. Som jeg har elsket, og fremdeles digger. Jeg bruker den ofte. Og så er det dette arket fra JUNKITZ som jeg elsker og har tre av fremdeles. Jeg kjøper alltid bare ett eksemplar av ark og har veldig få ark, har kanskje kjøpt to ark to ganger, bortsett fra dette. Til slutt kjøpte jeg de som var igjen. Og jeg digger det. Det er såååå retro, sååå varmt og og arti - det er svært sjelden jeg synes noe ER meg, dette arket er veldig nærme. Og nå blir stua vår omtrent som dette arket!!!!!!! Må flytte unna litt scrappesaker og gjøre plass for noen karer som kommer med bøtte og spann, snart!

SPILLEGLEDE

Denne layouten laget jeg til CASAvist påskeinspirasjon. Bildet er riktignok fra Vinterferien, men hytta er den samme! Barna har blitt så store nå!Etter å ha vært sammen i de aller fleste vinterferiene siden de var 2 år har det vært stor utvikling på aktivitetsfronten. Nå er de 8 år og leser selv på kortene når vi spiller FANTASI! Har brukt dette arket til mange layouter, - dette med "Hyttemotiv" fra Basic Grey. Ser at mange sliter med å bruke rester Jeg bruker nesten alltid "rester", synes det er nesten umulig å begynne på et nytt ark, hvis jeg ikke skal ha det til bakgrunsark. Men nå tror jeg ikke jeg har mer av dette. God mandag alle! Og ps; jeg lurer veldig på hvem som er inne og kikker på bloggen min, veldig koselig når dere legger igjen spor!!! Takk!!!!!

Endelig FAMILIE!

33 og 34 år gamle skapte Thomas og jeg en liten familie. Her er et av de få bildene som finnes av oss sammen. Tiden før digitale kameraer virker som en evighet siden. Samtidig strømmer alle koselige minner og gode følelser på når vi ser dette bildet. Det ble tatt av en helt ukjent person mens vi satt og ventet på at IKEA skulle åpne en morgen høsten 2002. Anton er ca 6 måneder gammel. Med denne lille morgenfuglen hadde dagen vart ganske lenge allerede. Glemt er alle bekymringer vi hadde med Antons første tid i verden - {shunten hans ses ganske tydelig på dette bildet, og sånn ser det også ut fremdeles, men håret skjuler den}. Glemt er også hvor mye vi diskuterte og stresset med hvorfor han gulpet, ikke sov, gråt osv. Nå husker vi bare hvor superkoselig det var å bli mamma og pappa og være en enhet bundet sammen av et lite barn. Og til sist: Da Waldemar så dette bildet ble han superglad: "SE, det er meg og mamma og pappa!" Fantastisk at han er så sikker på at han er sentrum for familien! Og det er han jo han og, bare at han kom som nummer to. Denne layouten har jeg laget til Skissedilla # 58.

AMIGO - gode katten vår

Waldemar har fra dag en elsket Amigo høyere enn noen andre. Fra før han kunne gå og snakke "snakket" han til Amigo med en lysere stemme enn til noen andre. Dette var mitt scrap-lift bidrag til CASAvist for april.

BOK

Her er min bror med sin Agnes og min Waldemar. Jeg har scrappet dette bildet før, men denne gangen til Agnes sitt album. Dette var skisseutfordringen på CASAvist for April.

Lattermild i Bologna

Dette bildet har jeg hatt en stund. Siden 1997. Jeg var 30 år og i fem uker på Høstkurs for hovedfagstudenter i kunsthistorie i Roma, og på rundreise i Nord-Italia. Det var på denne reisen jeg ble kjent med Lena som nyttårsaften 1999/2000 plasserte meg tilbords med Thomas, som nå er min mann på 7 året, og pappa til Waldemar og Anton. Her ler vi av ett eller annet, så rart!!! - og Birgitta, som jeg også ble kjent med på denne reisen, tok dette bildet! Layouten lagde jeg til CASAmaraton. Men hva var oppgaven?? Bølgepapp, noe som ikke var typisk scrappeting og resten husker jeg ikke. Men det var gøy å lage den. Særlig fordi den er sånn et herlig minne for meg! God torsdag!!!

Litt trist, men allermest glad, Glad, GLAD!

Denne layouten er til Scrappehusets utfordring om å lage noe som ikke er så vellykket i hverdagen. Disse bildene gjenspeiler ganske bra hvordan det er å være 2 år: Litt trist og vanskelig, men allermest gøy og koselig. Jeg støtter Anna Wahlgren når hun sier at alle familier burde til en hver tid ha en toåring i huset, LOVE, LOVE!!!!!

Jeg som synes det er alt for mye swirler og blomster i scrappeverden har plutselig blitt litt fan, hm hvordan kan det ha seg????

Mai på Gode Minner

Her er mitt maibidrag til Gode Minners Design Team. Oppgaven var 17.mai layout, men siden jeg hadde disse bildene fra Regines navnfest, så brukte jeg dem Jeg har brukt papir og binders fra Basic Grey, Papir fra Making Memories, Bokstaver fra Jukitz, Punsh fra Martha Stewart, Rub -ons fra Making Memories.

Fjetret til Skissedilla# 57

Record-speed-mega-scrapp på denne layouten. Ikke så rart når alt er i arket på forhånd - dette arket er jo en ready - made. Blogge og linke og rett ut i deilig lukevær!!!! God søndag alle!

Agnes første bursdag - ingen tvil om at hun merker at det er noe helt spesielt på gang!

CASAmaraton# 12 Akropolis 19 år gammel!

Her er hva jeg jobbet med for nøyaktig en uke siden: Nattscrapp med kaffetag. Jeg er jo ikke så vintage av meg, så kaffetag var ikke mitt førstevalg, men så fant jeg dette bildet av meg selv fra min første Inter-Rail og på min 19 års dag i 1986. Det var et eventyr for meg å komme til Akropolis. Jeg var alene på reisen, hadde funnet en svensk jente, Camilla, på Corfu. Hun tok dette bildet. Senere reiste jeg gjennom JUGOSLAVIA alene, dag- og nattog, til Wien. Ringte hjem en gang i uka da!!!