fredag 10. september 2010

JEG ER IKKE FERDIG MED JOHN FREDRIKSEN

Men enda mindre ferdig er jeg med denne dama her. Susan fra Harare. Bildet er fra SOS – barnebyers magasin # 2 - 2010. Jeg har støttet barnebyen Waterfalls i Zimbabwe fra tiden før jeg selv fikk barn, så i alle fall 10 år. Situasjonen i Zimbabwe har forverret seg stadig siden den gang. Her er Susan 78 år med hennes 16 barnebarn. Foreldrene til barna er døde. Gjennom SOS barnebyers program får barna støtte til skolegang. Susan har fått hjelp til å starte med KYLLINGOPPDRETT OG DYRKING AV GRØNNSAKER.

- Nå klarer vi oss bra, sier Susan. Det er viktig for meg at barna får vokse opp sammen, de hører sammen.

Jeg ser på han lille med høna. Det er akkurat som å se min lille når han bærer katta. Jeg blir ikke ferdig med denne reportasjen. Den går så inderlig inn i selve kjernen av livet. Da jeg leste denne første gang prydet den stakkars John Fredriksen forsidene med sine bekymringer. Så hvem er lykkeligst av disse to Susan eller John? Hvilket liv oppleves mest meningsfullt? Hvem av dem møter dagen og andre mennesker med størst grad av verdighet?

3 kommentarer:

  1. For å ta det siste først. Det er nok Susan. Du verden hvor heldige vi er her i landet, og vi har alle en moralsk plikt til å hjelpe (synes ihvertfall jeg).

    John Fredriksen får bare seile sin egen sjø. Siden han er så møkkalei Norge (hans egen ord på TV), så er det flott at han flagger ut. Men dessverre har slike mennesker råd til å kjøpe alt de trenger, både når det gjelder bolig(er) og helsevesen, for å nevne noe.

    Flott at du støtter Susan.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  2. Takk for tankevekkende ord på en fredag og må nok si jeg sitter her med litt dårlig samvittighet.....det er så mange mange en skulle ha gjort noe for. Kanskje han John Fredrik skulle tenke mere på andre enn seg selv......
    Håper du får en fin helg, og ha en godt bad i morgen;)

    SvarSlett
  3. Det blir enda sterkere dette ønsket om å hjelpe andre etter at man får barn, synes jeg. Som du skriver, så kjenner man igjen ungene sine i andre, og tenker på at det kunne vært dem..Vi har det utrolig godt, ja!
    Var i Zimbabwe for snart 25 år siden, husker Harare var en fantastisk flott og moderne by. Men situasjonen der har jo bare blitt verre og verre.

    SvarSlett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!