- Nå klarer vi oss bra, sier Susan. Det er viktig for meg at barna får vokse opp sammen, de hører sammen.
Jeg ser på han lille med høna. Det er akkurat som å se min lille når han bærer katta. Jeg blir ikke ferdig med denne reportasjen. Den går så inderlig inn i selve kjernen av livet. Da jeg leste denne første gang prydet den stakkars John Fredriksen forsidene med sine bekymringer. Så hvem er lykkeligst av disse to Susan eller John? Hvilket liv oppleves mest meningsfullt? Hvem av dem møter dagen og andre mennesker med størst grad av verdighet?
For å ta det siste først. Det er nok Susan. Du verden hvor heldige vi er her i landet, og vi har alle en moralsk plikt til å hjelpe (synes ihvertfall jeg).
SvarSlettJohn Fredriksen får bare seile sin egen sjø. Siden han er så møkkalei Norge (hans egen ord på TV), så er det flott at han flagger ut. Men dessverre har slike mennesker råd til å kjøpe alt de trenger, både når det gjelder bolig(er) og helsevesen, for å nevne noe.
Flott at du støtter Susan.
Klem fra Astrid
Takk for tankevekkende ord på en fredag og må nok si jeg sitter her med litt dårlig samvittighet.....det er så mange mange en skulle ha gjort noe for. Kanskje han John Fredrik skulle tenke mere på andre enn seg selv......
SvarSlettHåper du får en fin helg, og ha en godt bad i morgen;)
Det blir enda sterkere dette ønsket om å hjelpe andre etter at man får barn, synes jeg. Som du skriver, så kjenner man igjen ungene sine i andre, og tenker på at det kunne vært dem..Vi har det utrolig godt, ja!
SvarSlettVar i Zimbabwe for snart 25 år siden, husker Harare var en fantastisk flott og moderne by. Men situasjonen der har jo bare blitt verre og verre.