Da Walde-mar var nyfødt måtte jeg pumpe meg for å få opp melke-produksjonen. Samtidig var jeg på Facebook. Internettilgangen her i huset var da svært langsom, så jeg leste avisen samtidig. Du ser det kanskje for deg, et helt maskineri. Noen ganger sto TV på også. Jeg finner smutthull til en annen aktivitet overalt. Når jeg er på badet med barna vasker jeg klær samtidig. Og prater med barna. Svarer på spørsmål. Ler og tøyser. Når barnas far er med for å bade dem, har han med seg avis. Det hender jeg prøver meg på det trikset, men jeg får aldri lest den. Nå kan det ligge aviser for en uke her som jeg ikke hare lest.
Da jeg først ble sykmeldt i fjor lå det 19 Lørdagsmagasiner fra Dagbladet her, uleste. Og sånt klarer ikke jeg å kaste. Jeg tenker at når universet har bidratt med sitt miljø så denne papiransamlingen har blitt produsert, så må jo jeg i det minste lese den.
Jeg har endel å ta tak i når det gjelder MÅ ting, og jeg har sluttet å kjøpe Dagbladet på Lørdag dersom jeg har mer enn to gamle liggende ulest.
Jeg har gjort endel ting for å ta tak i livet mitt det siste året. Jeg har gått i samtaler i prosjektet "Raskere tilbake" for å snakke om jobben min. Det har hjulpet, men fremdeles har jeg meg selv igjen. Jeg blir stresset av å si JA til ting jeg vet jeg ikke rekker over, og jeg blir stresset av å si NEI til ting jeg vet jeg ikke rekker over. For da vet jeg at det er en annen som blir sliten.
Thomas og jeg har vært på IMAGO samlivskurs, helt fantastisk fint. Etter 9 års samliv kom vi inntil noe av kjernen hos hverandre. Ting jeg ikke ante fantes hos ham. Vi går også til samtaler hos BUFETAT for å få orden på vårt daglige praktiske liv. Alt dette har hjulpet.
Nå har jeg bare meg selv igjen, jeg er mitt aller største problem. Jeg sitter fast i en gjørme av engstelse for ikke å klare ting, orke ting. Jeg har for eksempel brukt en god del energi på å være redd for at jeg ikke skal orke å dra på julebord med jobben til Thomas. Fordi det kommer dagen etter at jeg kommer hjem fra leirskole. Så dukket plutselig et ridestevne for Anton opp dagen ETTER dette julebordet. Som jeg da ikke kan være med på. Hans første sprangstevne! Stopp verden, jeg vil tilbake til 50-tallet. La meg få med meg vaskemaskinen og oppvaskmaskinen til en tilværelse som hjemmeværende. En TV kanal. Skulle klart meg uten blogg og tror jeg. Brevskriving er også fint.
Dette var to sterke innlegg som gjore stort inntrykk på meg. Kan ikke gå videre uten å ha gitt deg et klapp på skulderen og en klem. Med stor sykdomsinnsikt og en god plan håper jeg at du er på vei i riktig retning.
SvarSlettMå du dra på julebord, da? Har man ikke lyst eller ork, så er det da ingen vits?
SvarSlettEllers er vi kvinner veldig gode til multitasking, ja!
Ha ei fin helg!
Nei jeg må jo ikke det, men jeg har veldig lyst. Vi skal til Oslo, spise på Ylayali, vi skal på juleLatter og se Anne Cath Hærland, Are Kalvø og Dagfinn Lyngbø. Overnatte på hotell. Så det er ikke det at jeg ikke har lyst.
SvarSlettDu har tydeligvis store utfordringer, men i etter tid ser vi ofte at det er i motbakker vi vokser oss sterke og får mer innsikt. Men det er tøfft når man er i en vanskelig prosess.
SvarSlettHåper alt vil gå fint med deg.
Klem