mandag 10. oktober 2011

WRITING HELPS ME # 34 EN GANG VILLE JEG BLI JOURNALIST

Jeg drømte meg gjennom ungdomsskolen om en gang å være forfatter. Sær og rar, ute ved havet. Gynmaset ble en lang kald dusj. Jeg fikk 2 -, masse røde streker, og sint rød skrift på alt jeg skrev. Det hjalp ikke å trøste seg med at Ibsen, eller var det Bjørnson eller Dag Solstad - som heller ikke gjorde det karaktermessig bra. Forfatterdrømmen forble en drøm. Det var kanskje ikke så farlig. Jeg tror det ville blitt en ensom tilværelse for meg, og et stort prestasjonspress. Det som værre var, var å miste troen på det å være god til noe, å skrive for eksempel.

Samfunnsengasjert som jeg var kunne jeg kanskje bli journalist, undersøkende, avslørende og seriøs. Full av håp om å avsløre samfunnets skurker og støtte de svake, dro jeg nitten år gammel til en folkehøyskole i Danmark. Og skrinla med det min drøm om å være journalist. Jeg besluttet at skal jeg grave i andres elendighet så må det være for å gjøre noe bra med det jeg får vite. Det danske Ekstrabladet var i 1986 nok drøyere enn noen av våre aviser er selv i dag. Mye journalistikk er kjempebra,  jeg mistet troen på at jeg hadde en plass i den. Det jeg satt igjen med etter det halvåret var en fornyet selvtillit på skriving. Og det er jeg takknemmelig for. Skriving er virkelig et håndverk, og jeg ser at veien for meg til å bli skikkelig god er laaang. Jeg har nå heller ingen ambisjoner om å bli forfatter eller journalist lenger, men jeg har denne bloggen. Og det er supergøy, for her bestemmer jeg både innhold og tidsfrister!

Fra jeg opprettet bloggen 17.04.2009 til nå, har jeg blitt litt mer avklart. I starten la jeg bare ut scrappeting, det var jo i utgangspunktet derfor jeg opprettet bloggen. Jeg har ennå tilgode at noen har kommet med sårende kommentarer, og jeg har kommet i kontakt med mange koselige mennesker takket være bloggen min. En ting jeg definitivt har blitt mer avslappet på, er det å legge ut bilder av meg selv. Jeg føler at det er naturlig at jeg in person av og til viser meg, ikke bare ordene mine og barna mine. Her prøver jeg å ikke være så redd for janteloven. Som da jeg skulle legge ut portrettbildene av meg selv tidligere i uken så tankte jeg: "Flaten heller, ta frem amerikaneren i deg, vær litt raus og gi litt blaffen!" Og så la jeg de ut. En av mine favorittblogger
 A BEAUTIFUL MESS av Elsie Larsson (tidligere Flannigan) byr på seg selv hele tiden. Hun er jo ung og griselekker. Jeg er ingen av delene, men jeg er meg.

I morgen blir det mer om barn og mat:
MÅLET MED MATEN

God dag til deg!

3 kommentarer:

  1. Alle vi som en gang drømte om å bli forfatter eller journalist, har nå egne blogger å boltre oss i, he he. ☺

    SvarSlett
  2. He he, jeg har også drømt om å bli journalist...Skrev litt for lokalavisa for maaange år siden, og det var det. Og det er det som er skjønt med egen blogg, ja, at man kan skrive som man vil:)
    Enig i at man "treffer" mange ålreite folk gjennom blogginga:)
    Og da skjønner jeg at du IKKE ønsker deg ei Doktor Proktor-bok til jul?;) (Synes det er tøft med ærlige kommentarer:)

    SvarSlett
  3. Vet du Ellen, du har en forfatter i deg - for du KAN skrive!!! Jeg bare elsker hvordan du skriver. Noen ganger så bare sitter jeg her og flirer fordi du sier (skriver) det så bra. Og forresten, så er du et fantastisk menneske, kanskje ikke ung og griselekker som Elsie men du er reflektert og vakker. Så det så (tror faktisk du er yngre enn meg også - så det så )
    klem

    SvarSlett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!