TRASSALDEREN ER NEDLAGT!

Det er jeg og mine kollegaer som er de ekte forskerne!

Her kommer oppfølgingsinnlegget til dette innlegget:

HVA MED TRASSALDEREN, EKSISTERER DEN?

Jeg vet at det er provoserende for mange når jeg sier at trassalderen ikke eksisterer. Så derfor sier jeg ikke det så ofte. Men jeg skriver det her, så er det opp til deg om du vil lese hvorfor jeg tenker det.

Når det gjelder egne barn har jeg forholdt meg til trassalderen som om den ikke eksisterer. Og jeg mener at det gjelder for alle barn, den eksisterer ikke i barna, men voksne kan velge å tolke det som skjer med barn i 2-3-års alderen som trass. 

Jeg opplever det som langt enklere å forholde seg til barns frustrasjoner og sinne som det det er - frustrasjoner og sinne. Om man kobler inn tanker om trass så blir alt straks mer komplisert. 

Nå har ikke jeg tenkt meg frem til denne idéen alene. Begrepene trass og trassalder er tross alt veletablerte sannheter i norske forskningsmiljøer, så det er ikke sikkert at jeg hardde turt å bestride trassmyten alene. Det var først da jeg fant ut hva Montessori og Juul sier om dette, at jeg tenkte at de har helt rett, og at det var en stor lettelse at disse to beskrev akkurat det jeg selv hadde erfart. 

Maria Montessri snakker om det forskende barnet som har en iboende kraft til å undersøke alt, og at vi voksne må ta bort alt som hindrer barnet i denne forskningen. Samtidig må vi sørge for at barnet har et trygt forskningslaboratorium (laboratorier for barn befinner seg overalt) der de oppholder seg, hjemme og i barnehagen.

Det forberedte miljøet er et sentralt begrep i montessoripedagogikken. Montessori mente at vi må fjerne ting som hindrer barnet i å forske (farlige ting, og ting som kan gå i stykker) og utvikle seg til selvstendighet, og at det største hinderet ofte er de voksne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave der jeg sammenliknet Maria Montessori med Jesper Juul. Jeg opplever at de komplementerer hverandre i det at Juul har forsket på den moderne familien, med tidsklemmer, stress, de forskjellige familiekonstellasjonene og fritiden, eller mangel på den. Montessori snakker om hele barnet fra fosterstadiet og oppover. Hjemme og på skolen.

Dette er hva Jesper Juul sier om trass i boka Ditt Kompetente Barn: 

NÅR BARN KOMMER I SELVSTENDIGHETSALDEREN BLIR DE VOKSNE SÅ TRASSIGE. (Jeg har lånt bort boka mi, så litt usikker på om sitatet er 100 % korrekt, men innholdet er iallefall slik.)

Jeg beundrer Jesper Juul for hans mot til å kalle en spade for en spade, og tale barnas sak selv om det noen ganger rører ved voksnes forfengelighet. Mange synes det er mye lettere å skylde på barna når relasjoner er i ulage, da slipper den voksne å tape ansikt. 

I praksis betyr det at om et barn bare trenger litt hjelp med en glidelås, og en voksen tar på hele jakka så kan barnet enten bli utrolig frustrert, eller helt apatisk.
De vil enten protestere eller gi opp for overmakten.
Voksne har kanskje ikke tid til å vente på at den jakka kommer på, eller de vil bare være snille, og synes barnet er utakknemmelig om hun ikke setter pris på deres hjelp.
Det er bare det at om vi voksne ikke forholder oss til barna på en skikkelig måte, men bråker og bærer oss - da husker barna bare en ting:

Sinna mamma

og det har hverken barn eller voksne noen nytte av. Nå er det helt menneskelig å gjøre feil og si dumme ting som voksen også, men vi MÅ rydde opp etter oss og ikke skylde på ungene når det faktisk er vi som oppfører oss dårlig eller ubetenksomt. 

I mulighetenes verden er det kanskje jeg som bidrar til et problem, men når det er sånn så er det også jeg som stter på sitter på nøkkelen til løsningen.

Eller hva?

Ha en god dag!

Ellen

Om du liker innlegget kan du dele det med dine venner ved å trykke på knappene under her!