tirsdag 24. april 2012

TRASSALDEREN ER NEDLAGT!

Det er jeg og mine kollegaer som er de ekte forskerne!

Her kommer oppfølgingsinnlegget til dette innlegget:

HVA MED TRASSALDEREN, EKSISTERER DEN?

Jeg vet at det er provoserende for mange når jeg sier at trassalderen ikke eksisterer. Så derfor sier jeg ikke det så ofte. Men jeg skriver det her, så er det opp til deg om du vil lese hvorfor jeg tenker det.

Når det gjelder egne barn har jeg forholdt meg til trassalderen som om den ikke eksisterer. Og jeg mener at det gjelder for alle barn, den eksisterer ikke i barna, men voksne kan velge å tolke det som skjer med barn i 2-3-års alderen som trass. 

Jeg opplever det som langt enklere å forholde seg til barns frustrasjoner og sinne som det det er - frustrasjoner og sinne. Om man kobler inn tanker om trass så blir alt straks mer komplisert. 

Nå har ikke jeg tenkt meg frem til denne idéen alene. Begrepene trass og trassalder er tross alt veletablerte sannheter i norske forskningsmiljøer, så det er ikke sikkert at jeg hardde turt å bestride trassmyten alene. Det var først da jeg fant ut hva Montessori og Juul sier om dette, at jeg tenkte at de har helt rett, og at det var en stor lettelse at disse to beskrev akkurat det jeg selv hadde erfart. 

Maria Montessri snakker om det forskende barnet som har en iboende kraft til å undersøke alt, og at vi voksne må ta bort alt som hindrer barnet i denne forskningen. Samtidig må vi sørge for at barnet har et trygt forskningslaboratorium (laboratorier for barn befinner seg overalt) der de oppholder seg, hjemme og i barnehagen.

Det forberedte miljøet er et sentralt begrep i montessoripedagogikken. Montessori mente at vi må fjerne ting som hindrer barnet i å forske (farlige ting, og ting som kan gå i stykker) og utvikle seg til selvstendighet, og at det største hinderet ofte er de voksne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave der jeg sammenliknet Maria Montessori med Jesper Juul. Jeg opplever at de komplementerer hverandre i det at Juul har forsket på den moderne familien, med tidsklemmer, stress, de forskjellige familiekonstellasjonene og fritiden, eller mangel på den. Montessori snakker om hele barnet fra fosterstadiet og oppover. Hjemme og på skolen.

Dette er hva Jesper Juul sier om trass i boka Ditt Kompetente Barn: 
NÅR BARN KOMMER I SELVSTENDIGHETSALDEREN BLIR DE VOKSNE SÅ TRASSIGE. (Jeg har lånt bort boka mi, så litt usikker på om sitatet er 100 % korrekt, men innholdet er iallefall slik.)
Jeg beundrer Jesper Juul for hans mot til å kalle en spade for en spade, og tale barnas sak selv om det noen ganger rører ved voksnes forfengelighet. Mange synes det er mye lettere å skylde på barna når relasjoner er i ulage, da slipper den voksne å tape ansikt. 

I praksis betyr det at om et barn bare trenger litt hjelp med en glidelås, og en voksen tar på hele jakka så kan barnet enten bli utrolig frustrert, eller helt apatisk.
De vil enten protestere eller gi opp for overmakten.
Voksne har kanskje ikke tid til å vente på at den jakka kommer på, eller de vil bare være snille, og synes barnet er utakknemmelig om hun ikke setter pris på deres hjelp.
Det er bare det at om vi voksne ikke forholder oss til barna på en skikkelig måte, men bråker og bærer oss - da husker barna bare en ting:

Sinna mamma

og det har hverken barn eller voksne noen nytte av. Nå er det helt menneskelig å gjøre feil og si dumme ting som voksen også, men vi MÅ rydde opp etter oss og ikke skylde på ungene når det faktisk er vi som oppfører oss dårlig eller ubetenksomt. 

I mulighetenes verden er det kanskje jeg som bidrar til et problem, men når det er sånn så er det også jeg som stter på sitter på nøkkelen til løsningen.

Eller hva?
Ha en god dag!

Ellen

Om du liker innlegget kan du dele det med dine venner ved å trykke på knappene under her!

8 kommentarer:

  1. Trassalder er vel et utdøende uttrykk heldigvis, selvstendighetsalder brukes mer nå.
    Liker Jesper Juul. Og det eneste som fungerer i denne perioden er å ta seg tid til å prøve å forstå hva barnet vil, og la det prøve selv.

    SvarSlett
  2. Det er sikkert greit da denne perioden er over.. men det er jo også bra forde det er da de lærer mange ting selv :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja 0-3 er jo den alderen der de lærer allermest! Så det gjelder å forske på barnet, observere og se på de fantastiske tingene for oss voksne også. Det kan være lett å henge seg opp i havregrøt som klisterer seg fast til alt, glass om velter, bæsj og søle. Det vet du jo alt om fra barnehagen. Det gjelder å få meg seg de fine øyeblikkene!

      God dag Siv Helene!

      Slett
  3. Jeg er grunnleggende enig i dette. Det er bare det at i en travel hverdag fungerer det ikke slik at barnet kan utforske så mye det vil hele tiden. Dette året er jeg heldig og har tid til at Linusen, snart tre år, kan bruke nesten så lang tid han vil både på badet og på kjøkkenet. Han er med på det meste av det jeg gjør, og husvasken og klesvasken tar uendelig lang tid med han som medhjelper. Jeg er spent på hvordan det blir når han skal begynne i barnehagen til høsten. Ser for meg at bhg.personalet kommer til å rive seg i håret over den stae ungen som skal gjøre alt på sin måte hele tiden. De kommer sikkert til å snakke om "den bortskjemte ungen, som har fått vært hjemme med moren altfor lenge!" ;o) Hehe...

    Nå er det lenge siden jeg har lest Jesper Juul, har jo nesten barn i to kull, men jeg tror jeg må ta det opp igjen. Jeg synes det meste av det han sier er veldig bra, men noen ganger tenker jeg at han blir litt urealistisk i en hektisk familiehverdag. Det ideelle er selvsagt å være tålmodig og ha en rolig dialog om alt mulig, men det er bare ikke slik jeg klarer å være hele tiden. Han har heldigvis også skrevet et sted at barna har godt av å se at foreldrene er mennesker og ikke pedagoger (selv om noen av oss er det og ;o)), og det klamrer jeg meg til. Det er faktisk mye lettere å være en god lærer enn en god mamma, det synes i hvert fall jeg! Jeg blir litt sliten av alle som til stadig fremhever hvor flinke de er med ungene, og hvor pedagogisk riktige de er i oppdragelsen. Da tenker jeg "bare vent til du sitter der med tre tenåringshormonbomber og en treåring i tillegg!" :o)Men det er jo en annen diskusjon, og du er heldigvis ikke en av dem! :o)
    Jeg liker forresten godt disse pedagog/oppdrager-innleggene dine!

    SvarSlett
  4. Helt enig, barn kan ikke utforske HELE tiden om man skal ha noen felles aktiviteter i en famile. Og det aksepterer barna så fremt de stort sett ikke blir hindret i alt mulig. Det er den ballansen mellom egen utvikling og kollektive hensyn og gleder. Og ja, jeg har bært gråtende barn ut i bilen fordi de ville noe som det ikke var tid til overhodet.

    Koselig å ha god tid til ungen sin som du har nå, og det kommer sikkert til gå veldig bra i barnehagen tenker jeg. Mest sannsynlig gjør det det nettopp fordi han har fått tid til å lære seg ting og bli selvstendig.

    Takk for at du sier at jeg ikke er en av "DEM" he he! Det er jo en himla ballanse der og mellom å ønske å gi inspirasjon videre og faren for å virke bedrevitende. Jeg er litt engstlig når jeg legger ut sånne innlegg som dette, for det er ikke så lett å forutse om jeg har uttrykt meg som jeg tenker og føler.

    Tusen takk for kommentaren din Camulen, det er spennende med sånne samtaler med mennesker man aldri har møtt. KJenne s nært over til San Fransisco!

    Klem til deg!

    SvarSlett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!