Debattene rundt husmorblogging i vinter, og mammablogging nå i sommer har jeg egentlig ikke opplevd at angår meg, eller noen andre. Jeg føler meg ikke truffet av kritikken mot mammablogging og andre kvinnesysler. Jeg opplever angrepene på bloggerne som både hensynsløse og usaklige. Kritikerne har gått løs på alt fra matlaging til nettvett, og jeg tenker at det ikke finnes et likhetstegn mellom disse og innholdet i begrepet feminisme. Så etter en stund har det likevel sneket seg inn et engasjement et sted i meg, for det feminisme egentlig handler om.
Jeg var på bloggdebatt på Blinderen i forbindelse med 8. mars, jeg har fått med meg kronikker i Aftenposten og i Dagbladet denne sommeren, og jeg har registrert at mye har foregått på Twitter og rundt om i bloggene. Jeg synes det er bra at kvinner bruker stemmene sine, og med sosiale medier er det fritt frem for alle som vil til å delta. Det gjør at langt flere tar ordet, og det er bra! Jeg må presisere at jeg ikke er ute etter å henge ut noen deltagere personlig, dette er mer et langtkomment hjertesukk fra et sted ved siden av dem som forbeholder seg retten til å definere seg selv som feminister.
Har noen patent på å definere begrepet feminisme? Og er det sånn at det bare er noen få som har rett til å kalle seg feminister? Hva kvalifiserer til en sånn tittel, og vil jeg egentlig være assosiert med en gruppe mennesker som så tydelig ekskluderer og diskriminerer andre?
Jeg var på bloggdebatt på Blinderen i forbindelse med 8. mars, jeg har fått med meg kronikker i Aftenposten og i Dagbladet denne sommeren, og jeg har registrert at mye har foregått på Twitter og rundt om i bloggene. Jeg synes det er bra at kvinner bruker stemmene sine, og med sosiale medier er det fritt frem for alle som vil til å delta. Det gjør at langt flere tar ordet, og det er bra! Jeg må presisere at jeg ikke er ute etter å henge ut noen deltagere personlig, dette er mer et langtkomment hjertesukk fra et sted ved siden av dem som forbeholder seg retten til å definere seg selv som feminister.
Som ung jente følte jeg en sterk solidariet med generasjonene av kvinner som har levd før meg. De som bante vei for alle juridiske rettigheter kvinner har i dag. Jeg diskuterte og hisset meg opp i alle fora jeg stakk nesa i, jeg gikk alene i 8. mars tog fra jeg var 16 år, jeg leste feministisk litteratur og skrev særoppgave om dette. Jeg har stemt på politiske partier langt til venstre, og jeg har mange år med høyere utdanning, MEN: Jeg har aldri følt meg god nok for feministene! Jeg har aldri identifisert meg med feminsitenes definisjon av hvordan man skal være for å være en bra kvinne. Jeg har tvert imot opplevd feministene som kvinnefientlige overfor kvinner som definerer sitt kjønn litt annerledes enn dem selv. Jeg liker generelt dårlig at folk stemples som uopplyste og naive, kvinne eller mann. Blandt feminister føler jeg meg ikke bra nok, ikke klok nok, ikke funnet verdig nok, ikke intelligent nok, ikke kunnskapsrik nok.
Hva er det egentlig feministene vil, og hvem vil de ha med på laget sitt?
Samfunnet vårt trenger feminismen. Vi trenger vaktbikkjer som passer på og som bruker stemmene sine på et tydelig og verdig vis. Når man bruker stemmen sin til å gnåle om cupcakes og andre uvesentligheter så mister folk respekt for det man gjør. Det gir inntrykk av at samfunnet ikke har reelle problemer når det at noen er glad i å dekorere kaker er det som får sinnene i kok. Det er misbruk av taletid. Det er nok av alvorlige problemer til alle, og de må frem i dagen.
Har du svar på spørsmålene mine?
Samfunnet vårt trenger feminismen. Vi trenger vaktbikkjer som passer på og som bruker stemmene sine på et tydelig og verdig vis. Når man bruker stemmen sin til å gnåle om cupcakes og andre uvesentligheter så mister folk respekt for det man gjør. Det gir inntrykk av at samfunnet ikke har reelle problemer når det at noen er glad i å dekorere kaker er det som får sinnene i kok. Det er misbruk av taletid. Det er nok av alvorlige problemer til alle, og de må frem i dagen.
Har du svar på spørsmålene mine?
Dette ble så bra jeg tenkte det ville bli. Jeg har ikke lest noen andre som har sett temaet fra denne vinkelen.
SvarSlettHer er at annet helt ferskt innlegg om det samme: http://erunderveis.blogspot.no/2012/09/men-mat-ma-vi-da-ha-ad-matpakkedebatten.html
Takk Åshild, da betyr det nok at jeg har fått frem det jeg har ment! Og takk for at du deler denne linken!
SlettJeg gikk til Wikipedia og fant først en definisjon jeg følte meg hjemme i,og som jeg tror mange vil nikke gjenkjennende til:
SvarSlett"Dagens feminister kjemper blant annet for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant voldtekt) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er blant annet kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tradisjonelt har kampen for lik lønn for likt arbeid vært viktig."
jeg synes det er synd hvis vi skal polarisere denne debatten på den måten kvinner ofte polariserer andre debatter..Ved å stenge ute,eller føle seg utestengt.
jeg tror de aller fleste vil være enig i at feminisme ikke handler om syn på cup-cakes,eller om eller hvordan man skal kle eller sminke seg. Det handler at kvinner skal ha like rettigheter. Som menn.
Jeg tenker at noen har gått foran oss( min mor blant annet,kanskje din også) og gjort et skikkelig stykke arbeid for kvinner. jeg tenker at kvinner har mye å kjempe for fremdeles. Men da må vi stå sammen.
Dette ble et litt langt og rotete svar.
Sliten,men veldig engasjert her,kjenner jeg.
Linken på den første kommentaren er død!
Ikke rotete svar Bente! Enig, enig og jeg fikk linken påå!
SlettJeg skrev litt om feminisme i et innlegg 7.sept:
SvarSlett".. De (selvutnevnte feminister)nedgraderer og uviktiggjør noe som andre kvinner setter høyt, bryr seg om, interesserer seg for og brenner for. Roper opp om “kvinnefiendtlig” samfunnsbilde, “idealisering av hjemmet”, “kunstig idyll”, osv. Som om det skulle ta fra oss årtier med likestilling at noen kvinner faktisk synes det er moro å bake muffins (cupcakes)!
Ingen vil i dag si på fullt alvor at hjemmet/kjøkkenet/barna er kvinnens ansvar, men en KVINNE må kunne si: “Jeg elsker å lage vakre, sunne, rare matpakker til barna mine!” – uten å bli angrepet. Kvinne er kvinne verst. Feminisme betyr for meg likestilling og likeverd mellom kjønnene – enten du er kvinne eller mann skal du ha friheten til å kunne velge. ..."
Som deg har jeg aldri følt at jeg er en feminist - av mange av de samme grunnene som du nevner. Jeg kommer liksom ikke opp (eller ned?) til deres nivå. For meg handler feminisme just om det som definisjonen fra Wikipeda over.
La oss konsentrere oss om viktigere oppgaver enn noen småkaker.
Jesss, lets!
SlettFlott innlegg, Ellen! Likte spesielt godt det du skriver i siste avsnitt!
SvarSlettSå koselig at du er innom igjen Camulen! Takk, takk, jeg prøver å tøffe meg opp;))))
SlettDu ER tøff!! ;o)
SlettOg, jeg er her hele tiden vet du, selv om jeg ikke er så aktiv. Er mye tankejobbing for tiden...
Så hyggelig å vite, lykkke til med tankejobbing og takk, takk!
SlettHei Ellen!
SvarSlettDu setter pekefingeren rett i feministsalaten:) Jeg lurer litt på om de som idag monopoliserer feministbegrepet egentlig er mer opptatt av å rakke ned på menn, enn å arbeide for alle de viktige tingene som fortsatt kan bli bedre. I tillegg mangler de en erkjennelse av at dersom kvinner skal bli likestilt, må også kvinner gi noe, feks i forhold til barn- man får ikke i pose og sekk dersom man er likestilt, det handler om å gi og få. Og ikke minst handler likestilling om retten til å definere sitt eget liv og gjøre egne valg. Man trenger ikke engang forsvare valgene ovenfor andre enn seg selv, så sant en holder seg innenfor lovverket da!
Hvis man ønsker å lage fine matpakker, eller være hjemme med barn eller begge deler må det være lov å velge det. Men man må samtidig akseptere at man er økonomisk avhengig av ektefelle, og får dårligere pensjonsopptjening enn utearbeidende medsøstre. Velger man å være utearbeidende og er et vanlig menneske må man kanskje akseptere at matpakkene blir sunne, men kjipe, og at man har en haug kaniner på hybel. Igjen er det egne valg som avgjør. Er man sånn superdame fikser man sikkert alt - og det er knallbra - og fullt lovlig.
Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor kvinner skal være kvinner verst. Hvorfor er det viktig for noen å rakke ned på andres valg? Og hvor ble man opphøyet til dommer over om valget er bevisst, ubevisst eller tvunget? Er det slik at naboen som er hjemmeværende er dummere enn meg som jobber full stilling? Selvsagt ikke - hun har bare valgt annerledes! Og vi har artige samtaler over gjerdet, hver med vårt ståsted, og kan gi hverandre inputs og ideer fra de forskjellige hverdagene. Jeg kaller det spennende, inspirerende og verdifullt- og nekter å anse henne som et undertrykket vesen uten vilje eller evne til å vite sitt eget beste. Tvert imot er nabofamilien like lykkelig, ulykkelig, harmonisk og kaotisk som oss og det lever vi godt med alle sammen.
Så, etter mye surr over her - du er inne på noe vesentlig: Har vi glemt hva som er viktig, når noen hisser seg opp over cupcakes(namnam!), matpakkehjerter eller andres livsstil? Ja- det tror jeg. Det er på tide å vende blikket mot barn som sliter, enten i familien, i en oppløst familiekonstellasjon, i barnevernssystemet eller bare med seg selv, mot de som blir tvangsgiftet, mishandlet, truet, og mot konkrete dokumenterbare forhold i arbeidslivet, men droppe synsing og "alle sier at"-argumentene!!
Hilsen Ellen;)
Takk for at du tok deg tid til denne grundige kommentaren Ellen. Jeg tror på fremtiden når jeg ser alle de kloke innspillene som dukker opp!
Slett