Kjell & Benny {på karneval}

Fortell historien er ScrappeHusets utfordring frem til 31.mai. Flott utfordring, takk! Ideen til historien jeg vil fortelle fikk jeg hos Bergljots fjas, en for meg nyoppdaget blogg som allerede har gitt meg noen gode lattere! {har oppdaget denne bloggen via Pias verden, men er litt usikker på om jeg skal gi henne enda mer publisitet, jeg er allerede litt sjalu på alle følgerne hennes. En gang hadde vi like mange. Jeg har fremdeles 18, hun er oppe i 170. Men jeg VIL jo være raus!!!!} Bildene er fra årets karneval da Anton kom frem til at han skulle være Kjell i Olsenbanden. Han kan nemlig ikke være noe eller noen som ikke har briller for tiden! Når noen i familien tar på skjorte må Waldemar også ha, han vet at skjorte betyr ekstraordinær moro! Så da ble Waldemar til Benny! Historien er fra to år tilbake, samme tid rett før påske {karnevalstid er linken mellom historien og bilene}. Det er Anton 6 år som snakker og jeg som sier - Å, ja, pluss litt mer. I følge min egen lille forskining er barn på et toppunkt når det gjelder religiøs mottagelighet i 6-års alderen. Da jeg hadde min første 1. klasse trodde jeg alle familiene der var veldig aktivt religiøse. Det viste seg å ikke stemme. Senere har jeg også opplevd det samme; 6-åringer er trofast mot gud selv om foreldrene aldri har snakket med dem om det og de aldri har vært i kirken. En gang jeg i en sammenheng nevnte for mine elever dette at folk forholder seg til forskjellige guder, nå og i tidligere tider, var det til slutt en liten jente som sa: "Jeg tror bare på den helt vanlige guden jeg." Hvorpå hun trakk et lettelsens sukk. Som 6-åring sto mitt eget barn også ovenfor en religøs oppvåkning uten mamma eller pappas påvirkning. Her er et eksempel på en ganske praktisk tilnærming:

- I dag har vi hatt Jesussang. Det skal vi ha frem til påske.

- Å, ja.

- Dem hadde ikke fengsel så dem måtte henge dem i kors hvis dem hadde gjort no' gæærnt. Det er jo ikke noe morsomt å bli hengt i kors da.

Pause

- Men er det Jesus som lager jul?

- På en måte er det jo det, vi feirer jo egentlig at han ble født.

- Jammen han ække født nå, han er jo død.