DE SNILLE

Noen få ganger i livet har jeg møtt på mennesker som tilsynelatende bare er snille. Når jeg sier tilsynelatende så mener jeg egentlig ikke det, jeg mener SNILLE. Med store bokstaver. Uten å være dumsnille. Hvordan klarer de det?

Det mest fasinerende ved dem er at de tiltrekker seg snillhet også. Jeg har møtt noen veldig få mennesker som er omgitt av en aura av komplett harmoni, en aura man bare ønsker å flytte inn i, og være en del av.

De fleste har ikke den ultimate roen og rausheten i seg, og må kjempe seg mer eller mindre gjennom livet. Krangle seg til rettigheter, diskutere rettferdighet, argumentere på seg stress og angst.

Fyre seg opp og lande pladask.

Jeg drømmer om å være sånn bare bare snill. Hele tiden. Det blir jeg egentlig litt sliten av.

Hvordan er det med deg. Er du en av de uoppnåelig snille?


PS:
Del gjerne også din mening om min nye bopel under konstruksjon:

ellensoase.wordpress.com

JEG MÅTTE TA HENNE MED MAKT

Det var meg han måtte ta med makt. Ellen 3 år. Jeg var så vanskelig at tannlegen måtte be mamma gå ut. Jeg gråt og forsøkte å ta bort hendene hans som holdt ansiktet mitt. Jeg klorte meg selv til blods, og hadde arr i ansiktet i mange år etterpå. Jeg husker det veldig godt. Mammas røde Jackie Kennedy kjole i en krok. Sommerveska hennes. At han ba henne gå ut. Jeg husker hendene hans i ansiktet mitt, tårene mine og snørr, og jeg husker sårene med skorpe, og arrene. Og at han sa at jeg ikke var moden for tannlegen ennå. Dermed fikk han ikke boret de fire hullene i melketennene. Inni en munn som knapt visste hva lørdagsgodt var.

Dette er 1970. Og de voksne lo og fortalte villig vekk at tannlegen måtte ta meg med makt, be mamma gå ut, og at jeg ikke var moden ennå for boring. Og det ble ikke bare akseptert, det var faktisk en morsom historie. Og ikke aner jeg hvordan det gikk til, men jeg fikk ikke tannlegeskrekk. Vi gikk tilbake noen måneder seinere. Boret og fikk møte himmelriket av en premiesamling. Jeg valgte en liten seilbåt.

Dette var sånn det var. Det er først nå, når jeg tenker tilbake at jeg synes at det var ganske vanvittig. Og takk og pris for de fine tannpleierne og tannlegene ungene mine har fått gå til. Som teller tenner, og snakker hyggelig og bare blåser litt med den saken som tørker opp inni munnen.

Den eneste skuffelsen mine barn har opplevd med tannlegen er at Karius og Baktis ikke var der!

Hvordan var ditt første møte med tannlegen?

HVIS JEG FIKK BESTEMME

Hvis jeg fikk bestemme. Da hadde det blitt saker altså.

• Da ville det blitt forbud mot all reklame rettet mot barn, og hadde jeg fått bestemme lenge nok hadde det nok blitt forbud mot reklame rettet mot voksne også
• Det ville blitt tillatt med salg av godterier bare på lørdager 
• Det ville blitt rasjonering på sukker. Kun den antatte helsemessige rasjonen pr innbygger pr år. 
• Vi ville hatt bonger for kakekjøp, bare noen få i året knyttet til bursdager og andre feiringer
• Det ville blitt obligatorisk med morgen, lunsj og ettermiddagsgymastikk på alle arbeidsplasser à 5 minutter hver gang
• Om man valgte kortreist og miljøvennlig sykkelferie fikk man ta ut dobbelt så mye ferie som om som valgte ferie som innebar flyreise
• Det ville blitt innført polettsystem for TV-titting. Utdeling av poletter en gang i uka
• All produksjon av ferdigmat ville opphøre
• Det ville blitt forbud mot brennevin av den enkle grunn at brennevin fører til mer vold og krangel enn andre alkoholholdige drikker
• Kollektiv transport ville vært tilnærmet gratis
• Det ville vært små restauranter på hvert gatehjørne som serverte sunn mat til overkommelig pris, de skulle også levere til steder der unger driver idrett og annet
• Alle skulle få servert skikkelig lunsj på jobben. Med et glass vin til - hver dag
• En bit mørk sjokolade hver dag ville blitt påbudt
• Bær, grønnskaler og nøtter ville vært tilgjengelig på steinaldervis - der hvor man nå finner muffins og sånt
• Brødet ville vært hjemmelaget og grovt, på ordentlig
• Alle barn skulle ha et dyr
• Alle barn skulle ha sin egen jordbærplante
• Alle voksne skulle vært glade i å massere andres stive skuldre
• og føtter
• Noen ville utvikle konseptet isfrie veier i kombinajon med deilig skiføre vinterstid

Og ja jeg ville sikkert hatt flere punkter på programmet om jeg fikk holde på en stund.

Jada jeg forstår at det ville blitt svartebørs og annet fanteri ut av dette, for folk vil velge selv. Jeg ser den.

Jeg hadde bare behov for å få det ut.

Har du noen radikale ønsker for det hverdagslige samfunnsliv?

PÅ DAGSORDEN: FLERE FRISKE MAMMAER

Arbeidsministeren vår Anniken Hvitfeldt har stukket handa inn i vepsebolet ved å stille spørsmålet:

Hvorfor er kvinner mer syke enn menn?

Norske kvinner har nærmere 60% høyere sykefravær enn menn, og forskerne har ikke funnet ut hvorfor. Samtidig har kvinner bedre helse generelt enn menn, og lever lenger.

Det er alltid interessant å ta en titt i danske eller svenske aviser. De er så nære oss, så like i velferd- og demokratisk styreform, samtidig har begge land en litt annen kultur, som gjør at de tar litt anneledes perspektiver på saker.

På forsiden av Dagens Nyheter 18.10.12 var hovedoppslaget:

Nya målet: Flera friska mammor
I Sverige har forskerne kommet til at kvinners sykefravær skyter i været etter at de har blitt foreldre. Som en følge av dette har den svenske regjeringen satt seg som mål å komme til bunns i den dramatiske forskjellen i syketall mellom mammaer og pappaer. På oppdrag fra regjeringen skal det forskes i dybden på foreldre til barn født i 2005. Disse faktorene skal under lupen:

• Foreldrenes yrker
• Aleneboende eller samboende
• Inntekt
• Sosioøkonomisk tilhørlighet
• Hvor liketsillt deres uttak av foreldrepenger har vært
• Hvorvidt det er mammaer eller pappaer som mottar omsorgsbidrag
• Hvorvidt en av foreldrene er personlig assistent for sitt barn (barn med spesielle behov)
• Hvilke diagnoser mammaene har
• Hvor ofte de er sykmeldte 
• Hvor lenge de er sykmeldte
• Barnas sykdommer skal også kartlegges for å se om den som er hjemme med sykt barn lettere blir smittet

Bakgrunnen for den svenske undersøkelsen er det faktum at svenske kvinner mellom 30 og 39 er mer en dobbelt så ofte sykmeldte som menn i samme aldersgruppe. Forskningen viser at uttaket av sykepenger er likestilt mellom foreldrene inntil det første barnet runder ett år. Deretter er det i to av tre tilfeller kvinnen som er hjemme når barnet er sykt.

At svenske familier har de samme utfordringer som norske er det liten tvil om:

Att kvinnor ofta är barnfamiljernas prosjektledare och logistiker är ett ämne som dyker upp i debatter, samt at dessa självpåtagna eller påtvingade arbetsuppgifter sliter på mammorna.
- Vi har varit duktiga på att öka kvinnors deltagande i arbetslivet, men vi har inte ökat mannens ansvar att delta i familjen i samma omfatning. Det värkar vara kvinnor som drabbas när jobbet och familjelivet krockar. Det som kvinnorna då kan sjukskriva seg från är jobbet.

Kvinnors sjukfrånvaro har alvarliga konsekvenser, de får lägre innkomster, hvilket igjen påverkar deras pension och de kan havna i sämre sits på sitt arbete. Förutom att deras möjlighet att gjöra karriär kan försämras finns ochså risken att kvinnor som ett kollektiv blir mindre attraktivt blandt arbetsgivare.

Dette sier Sveiges socialförsäkringsminister Ulf Kristerson.

Takk Ulf, du er en mann av mitt hjerte, tror du bare må ringe ham jeg Anniken!

Har du noen synspunkter på dette temaet?

AVBLÅSE DEN PERSONLIGE BOIKOTTEN FRANSK VIN?

Vi har vært i Paris. Og jeg har opphevet boikotten av fransk vin. Tror jeg.

På nittitallet prøvesprengte Frankrike atombomber i et farvann langt unna sin egen bakgård. De eneste som dro nytte av det var andre vinproduserende land. Jeg har i grunnen boikottet fransk vin helt til nå jeg. Uten at jeg har tenkt så mye over det de siste årene. Jeg har automatisk gått i en lang bue rundt de franske vinene, som alltid.

Hva vi har helt glemt å boikotte her i heimen er brunt drikke fra byen med - c. Så hvor bevisste er vi egentlig? Og hvor lenge skal egentlig de franske vinprodusentene lide for denne prøvespreninga. Ja, altså jeg ser ikke for meg noe stort oppsving i omsetningen for noen som følge av mine vinvalg. Men hvordan er det med deg?

• Boikottet du? 
• Og hvis ja, boikotter du fremdeles?

Da disse sprengningene foregikk var det MTV awards i Paris. Bono skulle takke for en pris U2 hadde mottatt. Han har røsten og retorikken som gjør at alle lytter oppmerksomt. Han sa:

• What a night! Alle jublet.
• What a city! Mer jubel.
• What a crowd! Alle tok det personlig og jublet villt. Og så sa Bono:
• What a Bomb! Og det ble helt, helt stille.

Det er den korteste, og mest virkningsfulle politiske talen jeg noen gang har hørt. Den berørte så sterkt at jeg ikke kjenner meg helt klar til å oppheve boikotten ennå. Men det er jo ganske absurd. Eller hva?

DET BLE LITT BALUBA - JA

Takk til alle dere som leste og kommenterte kronikken min på NRK-Ytring mandag 8.10.12 både her og der. Det var i grunnen bare positive kommentarer, og det var på mange måter fint og solidarisk, men jeg lurer litt på hvorfor de som er uenige ikke skrev noe under kronikken eller her. At noen likevel er ganske uenige har jeg funnet ut rundt i bloggene.

Jeg ser at kommentarer som denne går igjen, både nå og ved tidligere anledninger :

"Hvorfor skal slike diskusjoner alltid konkludere med at kvinner er lite rause mot andre kvinner?"

Dette er ikke konklusjonen for meg. For meg er dette en mulig start på en feminisme som fører frem. Slik jeg ser det vil mennesker av begge kjønn ha store fordeler av å bli mer rause med hverandre. Jeg tror at er det først når denne diskusjonen er ferdig at ekte feminisme kan oppstå, når alle kvinner - og helst menn også - står sammen mot vold, undertrykkelse, trakassering, menneskehandel, skjev lønnsfordeling, og urettferdige pensjonspoeng. Da kan det skje noe viktig og bra.

Slik diskusjonen er i dag ser jeg for meg at noe som likner på dette ikke er uvanlig:

Jeg tenker meg en kvinne som lever med en mann som slår. Hun har dårlig samvittighet fordi hun ikke greier å beskytte barna mot dette, Hun tør ikke bryte med mannen. Hun gjør alt som står i hennes makt for at barna skal ha et godt liv. Hun baker og stryker og pynter og fikser. Ingen merker at det er noe helt galt i denne familien.

Er du sikker på at denne kvinnen ville følt seg støttet av feministene?

Hvor høy blir terskelen for denne kvinnen til å søke hjelp blandt barnevernere, lærere, helsepersonell, familevernere og på krisesentre når hun vet at feminister ofte befinner seg i yrker som jobber mot vold, trakassering og omsorgssvikt?

Vil det oppleves tryggere for henne å bli i sin tilværelse med vold, enn å stille seg sårbar og fortelle sin historie ansikt til ansikt med en mulig feminist?

Vil denne kvinnen søke tilflukt hos noen som ikke engang tåler hennes fortvilte forsøk på å få det til å greit ut hjemme, blogg eller ei?

Jeg ønsker at feminismen skal være noe hele samfunnet kan slå ring om, et satsingsområde for fremtiden. Med skarp og streng feminisme føler de fleste seg ekskluert, inkludert meg selv. Og for all del, dette er ikke et personangrep, slik har nemlig feminismen fremstått for meg siden jeg var veldig ung. Det har jeg skrevet om her:

ER JEG BRA NOK FOR FEMINISTENE?

Jaa du, mens vi trekker pusten her så gir jeg bort leiefilm i to måneder til to personer, enige eller uenige!

KVINNER SOM RAKKER NED PÅ KVINNER

Jeg har hermetisert pærer to ganger i løpet av mitt liv. Med min tante og kusine. Om det gir deg dårlig samvittighet ber jeg deg snarest klikke deg ut herfra!

Hva er det med damer som ikke orker å se på at andre damer viser frem noe de er stolte av? spør Ellen Roberg-Askim i dette innlegget i bloggdebatten.

Dette er et svar på kronikken "Se hvor flink jeg er!" av Jorunn Stokke Aamod som skriver bloggen Frøken Makeløs.

Slik introduseres min kronikk på NRK Ytring i dag!

Tirsdag 2.10.12 la jeg ut en lenke til ett av mine innlegg på twitterkontoen til NRK Ytring, NRKs debattside på nett. Det var som en kommentar til Jorunn Stokke Aamodt sin kronikk Se hvor flink jeg er!

Onsdag fikk jeg telefon fra NRK Yttring som lurte på om jeg ville skrive en kronikk til svar. Det ville jeg selvsagt, så glad og stolt over å bli spurt hamret jeg i vei på tastaturet.

Overskriften er NRK Ytrings, jeg ville nok ikke spisset den sånn, men jeg skjønner jo at man må det om man skal få lesere. Bra læring for meg!

For dere som har hengt med i bloggen i det siste er nok ikke mine tanker så overraskende, men jeg har ikke for vane å gå i mot en annen debattant med fullt navn. Nå var det det som var oppdraget, so here we go!

Håper du bidrar med din mening.

Kronikken kan du lese her: Kvinner som rakker ned på kvinner

I selskap med kronikkforfattere som har tittel som stortingsrepresentant, statssekretær, USA-kommentator, politisk kommentator i NRK, statsråd, tidligere leder for barnevernsbarnas interesseorganisajon, islamekspert, mfl. lurer jeg litt på hvor viktig mitt innlegg egentlig er.

Når jeg leser at arbeidsminister Anniken Huitfeldt skriver i sin kronikk: "Et hysj-hysj tema?" om sine spørsmål som ny arbeidsminister til at kvinner er 60% mer sykmeldte enn menn - som også var førstesideoppslag i Aftenfosten torsdag, så tenker jeg at ting henger sammen, og at Jorunn Stokke Aamodt har et stort poeng i at kvinner føler mye press, jeg er bare uenig i hennes løsning. Mer om det i min kronikk!

Du kan være med i diskusjonen her i bloggen, på NRK Ytrings Facebookside, På NRK Ytrings Twitterside, eller under selve kronikken på NRK Ytrings nettside. 

NRK YTRING OG DEBATTDEBUT!

Jeg la ut denne teaseren tidligere i dag, om at jeg skulle debutere i den store debattverden. Så viser det seg at publiseringen er utsatt til mandag. Så da må jeg røpe litt mer her.

Tirsdag hadde Frøken Makeløs en kronikk på NRK Yttring. Onsdag ringte de meg og spurte om jeg ville skrive en motkronikk. Det har jeg gjort. Den skulle komme opp i dag. Men så har den blitt utsatt til mandag. Utgangspunktet for at de ønsket mitt bidrag var dette innlegget her:

KVINNESYSLER - OGSÅ NÅR DE BEGÅS AV MENN

I mellomtiden kan du lese Frøken Makeløs sitt innlegg her og bli med i debatten:

"Se hvor flink jeg er"

God fredag til deg fra meg, som er litt utslitt av å være oppspilt og vente i spenning!

Ellen

Jeg har lagt til denne linken i ettertid. Kronikken ble publisert 8.10.12

http://www.nrk.no/ytring/kvinner-som-rakker-ned-pa-kvinner-1.8346277

JA, JEG ER FLINK. DET ER DU OG!

"Når folk er enige med meg, har jeg som regel en følelse av at jeg må ta feil."

sa Oscar Wilde

"Om du ikke har noen kommentatorer i bloggen din som er veldig uenige med deg, er det ikke en bra blogg."

- har jeg også hørt.

I dag er dagen da jeg virkelig kaster meg inn i debatt - utenfor bloggen. Jeg kommer til å linke hit i løpet av dagen i et nytt innlegg.

Tittelen på dette innlegget gir deg muligens en idé om hva dette handler om.

Er dette for kryptisk? Følg med, dette er en viktig debutdag for meg! 

BLOGGING: SANNHETEN, SUTRING ELLER KVALMENDE VELLYKKETHET?

Damebloggkritikere har påpekt at bloggere bare viser den glansende siden av sine liv. Jeg synes det virker umulig å si noe generelt om dette uten virkelig å lese og lese blogger - alle blogger skrevet av kvinner - over lang tid.

Å fortelle om sine nedturer i livet har mange aspekter. Det gjelder både for vennskap og blogging, i media, og i alle formelle og uformelle møter mellom mennesker. Her er noen aspekter fra mitt synspunkt:

• Jeg synes det er slitsomt og kjedelig å forholde meg til mennesker som bare snakker om negative hendelser i sine egne, og andres liv
• Jeg blir nedtrykt av å lytte til negativt fokus som avsender ikke ser, eller ønsker noen løsninger på
• Jeg vil gjerne lytte og hjelpe til når noen har det vanskelig
• Jeg blir takknemmelig og stolt når noen betror meg dypere aspekt ved livene sine
• Jeg blir glad når folk forteller gladhistorier
• Jeg blir skeptisk og kjeder meg når folk kun snakker om hvor vellykkede livene deres er, hvor perfekte ekteskapene og barna deres er, og hvor gjennomtenkte og skråsikre de er på hele konseptet livet

For meg innebærer det å skrive en blogg på ingen måte noen forpliktelse til å melde fra om alle sider ved mitt liv, det gjør jeg heller ikke som privatperson. Jeg forteller og diskuterer med noen få dersom jeg har vanskeligheter eller bekymringer. Noen bekymringer er gyldige for mange, da kan temaet være egnet for både blogging og bred diskusjon i det virkelige liv.

Jeg synes IKKE det er edelt å blogge klaging og sutring i tide og utide, og jeg synes at alle som er født med sølvskje i munnen har et ansvar for å sette pris på alt vi er tilgodesett med i samfunnet. Velferdsstaten skaper ikke lykkelige mennesker bare ved å eksistere, og om man ikke tar noen aktive valg så kan man leve svært ulykkelig selv om man har alt. Mye av vår sinnstilstand handler om å ta ansvar for egne tanker.

Mange av oss vil gå inn i depresjoner i løpet av livet, mange av oss vil oppleve alvorlige kriser. Det er noe annet. Samtidig opplever jeg at de som har de største problemene ofte er de mest takknemmelige.

Jeg mener at vi styrtrike nordmenn må skjerpe oss i forhold til den daglige sutringen for helt trivielle ting, som at avisa og etterbetaling av lønn kom litt seint, det skulle vært brøytet for lenge siden osv. Når man bor i provinsen er lokalavisa spekket med sånne agurknyheter. Det gjør noe med oss, vi blir bortskjemte og kravstore egoister.

Når det gjelder å blogge en glanset hverdag så tenker jeg at om det gir inspirasjon til noen, så må det være veldig greit. Om det for andre er irriterende og gir dårlig samvittighet, så les noe annet! Flere bloggere jeg vet om har store vanskeligheter med sykdom eller andre kriser. Bloggen er deres fristed til å fokusere på positive ting. Vi mennesker er mye mer enn hva man ser, og hva man ønsker å vise til enhver tid får være opp til enhver å avgjøre.

Tenker jeg. Hva tenker du?

FEMINIST? - JEG HAR HAR I GRUNNEN ALDRI FØLT MEG VERDIG DEN MERKELAPPEN OG JEG LURER PÅ OM DET FAKTISK ER BRA!

Debattene rundt husmorblogging i vinter, og mammablogging nå i sommer har jeg egentlig ikke opplevd at angår meg, eller noen andre. Jeg føler meg ikke truffet av kritikken mot mammablogging og andre kvinnesysler. Jeg opplever angrepene på bloggerne som både hensynsløse og usaklige. Kritikerne har gått løs på alt fra matlaging til nettvett, og jeg tenker at det ikke finnes et likhetstegn mellom disse og innholdet i begrepet feminisme. Så etter en stund har det likevel sneket seg inn et engasjement et sted i meg, for det feminisme egentlig handler om.

Jeg var på bloggdebatt på Blinderen i forbindelse med 8. mars, jeg har fått med meg kronikker i Aftenposten og i Dagbladet denne sommeren, og jeg har registrert at mye har foregått på Twitter og rundt om i bloggene. Jeg synes det er bra at kvinner bruker stemmene sine, og med sosiale medier er det fritt frem for alle som vil til å delta. Det gjør at langt flere tar ordet, og det er bra! Jeg må presisere at jeg ikke er ute etter å henge ut noen deltagere personlig, dette er mer et langtkomment hjertesukk fra et sted ved siden av dem som forbeholder seg retten til å definere seg selv som feminister.

Har noen patent på å definere begrepet feminisme? Og er det sånn at det bare er noen få som har rett til å kalle seg feminister? Hva kvalifiserer til en sånn tittel, og vil jeg egentlig være assosiert med en gruppe mennesker som så tydelig ekskluderer og diskriminerer andre?

Som ung jente følte jeg en sterk solidariet med generasjonene av kvinner som har levd før meg. De som bante vei for alle juridiske rettigheter kvinner har i dag. Jeg diskuterte og hisset meg opp i alle fora jeg stakk nesa i, jeg gikk alene i 8. mars tog fra jeg var 16 år, jeg leste feministisk litteratur og skrev særoppgave om dette. Jeg har stemt på politiske partier langt til venstre, og jeg har mange år med høyere utdanning, MEN: Jeg har aldri følt meg god nok for feministene! Jeg har aldri identifisert meg med feminsitenes definisjon av hvordan man skal være for å være en bra kvinne. Jeg har tvert imot opplevd feministene som kvinnefientlige overfor kvinner som definerer sitt kjønn litt annerledes enn dem selv. Jeg liker generelt dårlig at folk stemples som uopplyste og naive, kvinne eller mann. Blandt feminister føler jeg meg ikke bra nok, ikke klok nok, ikke funnet verdig nok, ikke intelligent nok, ikke kunnskapsrik nok.

Hva er det egentlig feministene vil, og hvem vil de ha med på laget sitt?

Samfunnet vårt trenger feminismen. Vi trenger vaktbikkjer som passer på og som bruker stemmene sine på et tydelig og verdig vis. Når man bruker stemmen sin til å gnåle om cupcakes og andre uvesentligheter så mister folk respekt for det man gjør. Det gir inntrykk av at samfunnet ikke har reelle problemer når det at noen er glad i å dekorere kaker er det som får sinnene i kok. Det er misbruk av taletid. Det er nok av alvorlige problemer til alle, og de må frem i dagen.

Har du svar på spørsmålene mine?

KVINNESYSLER - OGSÅ NÅR DE BEGÅS AV MENN

Da jeg leste Susanne Kaluzas innlegg i går ble jeg inspirert til å få dette innlegget mitt ferdig. Som mange av dere vet har hun skrevet en bok om mat i boks.

Så viser det seg at noen mennesker opplever det slitsomt å se Susannes bok fordi det gir dem dårlig samvittighet. Det er faktisk folk som bebreider Susanne for å GI DEM dårlig samvittighet. Ja altså, dårlig samvittighet, det må vi ta det hele og fulle ansvar for selv. Enten så har vi god grunn til å ha dårlig samvittighet, og trenger dermed gjøre noe med bakgrunnen for den, eller så får vi bestemme oss for at det vi gjør er bra nok. Vår samvittighet er IKKE Susannes eller andres ansvar!

Kvinnene som kritiserer boka iBoks hevder at den er nok en sten til kvinners byrde. Men er det sånn da at vi ikke skal lage mat fordi vi er kvinner, og fordi kvinner alltid har laget mat? Er det et fremskritt, er det feminisme? Dette er saker jeg undrer meg stort over:

• Når kvinner blogger om mat er det kvinnesysler og forskjønning av familielivet. 
• Menn i samme situasjon er gourmeter. 
• Når kvinner blogger om innredning av hjemmet er det kvinnesysler. 
• Menn med denne interessen er dyktige på design, arkitektur og kunst. 
• Kvinner som blogger om å holde seg i form er syklig opptatte av kropp, og et dårlig forbilde for andre kvinner. 
• Menn som sykler og løper fort på ski er sunne menn som prioriterer helse. 
• Kvinner som prioriterer å være sammen med barna sine og blogger om det, ofrer karriæren sin for barna. 
• Menn som gjør det samme er moderne og kloke pappaer, som står opp som forbilder. De lyser opp veien mot fremtidens papparolle.

Jeg har ennå ikke smakt cup-cakes, men jeg mener at kvinner må få blogge om det uten å bli nedgradert til annenrangs mennesker. Jeg opplever at det er kvinner som diskriminerer kvinner her. Menn blir ikke provosert om en kake berørt av kvinnehender krysser deres vei. Menn skriver ikke lange foraktfulle kronikker om menn som liker fotball, øl, dart, modellbilbygging, eller setter seg fore å bruke resten av livet på å bygge et kirkeorgel inne i sin egen stue. (Den siste kategorien kommer på Norge Rundt!)

Så hva er det med kvinner som er så strenge og bebreidende overfor andre kvinner?

PS: Det kunne kanskje virke som om jeg kritiserte hele matpakkeprosjektet i dette innlegget

BARN, MAT I BOKS OG KASTING AV MAT

Det var ikke meningen. 

HURRA FOR MANGFOLD I KLESKODE

Hijab i KIWIuniformen!

Når jeg ser en engelsk politimann med turban blir jeg glad. Når jeg handler på Marks and Spenser og ser unge jenter i kassa med hijab blir jeg glad. Og jeg har ønsket at mitt eget land var i stand til å integrere mennesker i synlige yrker i samfunnet like godt.

Spesialdesignet IKEA-hijab fra 2005

Jeg heier på IKEA som har hatt hijab i sin unifom siden 2005. Jeg heier på KIWI som nå har laget grønne hijaber til sine ansatte. Og jeg heier på forsvaret (for én gangs skyld!) som nå tillater både kalott, turban og hijab. Hurra, det er håp for verden tenker jeg da!

Og om du lurer på hva arbeidstilsynet sier om religiøst betingede hodeplagg så finner du det her.

Hvordan forholder du deg til hodeplagg?

JEG ER MAMMA. JEG BLOGGER. JEG ER SAMFUNNSENGASJERT.

Et bra samfunn tar godt vare på barna

Mamma + blogging. Det er meg og mange andre mammaer der ute det. Vi skriver om forskjellige aspekt ved mammarollen med utgangspunkt i hvem vi er, og hvordan vi opplever mammalivet.

I Ellens Oase, og ellers i livet er jeg opptatt av det universelle i det å leve med barn, og det å være menneske. Det er mye man kan bli beundret for, man blir ikke så beundret for å bruke tid på barn. Jeg registrerer med stor forundring og tristhet at kvinner som er opptatt av av samfunnet fra tid til annen uttaler i media at

"Kvinner ofrer karriæren til fordel for barna!"

Og jeg spør meg selv, og nå dere; hva er det for slags samfunnsfientlige uttalelser? Jeg tenker at det er bra for et samfunn at folk jobber, men også helt nødvendig at vi tar godt vare på barna. Hvorvidt det i ulike faser innebærer heltidsarbeid, deltid eller hjemmeværing for far eller mor spiller ikke så stor rolle. Det er instillingen til hva som er viktig for et samfunn jeg er opptatt av. Så får lønn og pensjonspoeng ha en annen, og også helt nødvendig diskusjon, prosess og løsning.

Et godt samfunn tar vare på barna, og verdsetter dette arbeidet også økonomisk. Men viktigst av alt er holdningen; vi må ta vare på barna, vi må ha tid til barna, og inkludere dem i livene våre.

Skjønn og god dag til deg som leser!

Ellen

Nå har jeg registrert meg på Bloguratt.
Jeg har plassert min blogg i Tønsberg på norske bloggkart!

LEKSEFRI SKOLE - JEG HAR DEBATTERT PÅ NRK VESTFOLD!

Lånt fra Google Images

Jeg har vært på luften gitt. NRK Vestfold hadde debatt om leksefri skole som foreslås av Ungdomsrådet i Sandefjord. Det var en representant derfra, en fra Telemarkforsk som forsker på levekår, en høyrepolitiker, og meg.

Jeg fikk ikke mye taletid før Dagsnytt kom på, men dette var hva jeg ville si om leksefri skole:

For de aller fleste barn er det bra å jobbe aktivt når de er på skolen - og at arbeidsdagen er over når de går hjem.

Jeg opplevde i mine første år som lærer å bruke lang tid på å forklare en lekse slik at alle skulle klare å gjøre den hjemme. Så brukte jeg lang tid på å gjennomgå og sjekke at leksene var gjort, og var gjort riktig dagen etter. Jeg opplevde dette som en uendelig sløsing med tid, og en uengasjerende form for undervisning. Jeg kom frem til at jeg brukte mindre tid på å la barna gjøre den siden i matte på skolen mot det å gå omveien rundt lekser. Barn ønsker å jobbe der og da, når de er motiverte. Jeg synes følgende er et litt underlig signal å gi:

"Nå skal jeg forklare deg noe som du må vente med å gjøre til du kommer hjem og sitter alene, eller med noen helt andre enn meg, før du begynner på arbeidet, og SÅ skal jeg se hva du fikk til i morgen". 

Dette er en veldig tungvint arbeidsmetode for de fleste skolebarn. De kan ikke lese tankene våre, de må spørre når de lurer på noe, og de trenger å ha en voksen tilgjengelig som forstår hva de jobber med.

Jeg tenker at det er viktig å jevnlig evaluere hva vi bruker tiden i skolen til slik at det blir mest mulig forskning, erfaring, refleksjon og ferdighetstrening i den tiden vi har sammen. Barn trenger å lære seg ting, de trenger å ha tid de bestemmer over selv, de trenger å le og tøyse og føle at tiden er uendelig.

6 -åringene som går fra montessoribarnehagene til skolene nå om noen få uker gjennomgår en symbolsk handling der de hoppper over kunnskapens elv, som er et stykke blått tøy, og når de kommer over på den andre siden så gir vi i skolen dem en nøkkel. Den nøkkelen kaller vi nøkkelen til universet. Og det er det skolegangen skal bestå av: Å gi barna tilgang på all den kunnskap de ønsker og trenger, uavhengig av hvilken skole de går på.

Jeg støtter forøvrig hva forskeren fra Telemarkforsk 100% når det gjelder de negative sidene med lekser.

Lekser i barneskolen er bra til 

• Jevnlig lesetrening.
• Litteraturlesing
• Pugg av regnetabeller som multiplikasjon, divisjon, addisjon og subraksjon
• Pugg av gloser og verb i fremmedpråk
• Skriftøvelser 
• Annet repetisjonsarbeid

Har jeg erfart. Mange av dere som leser bloggen min har barn i leksealder. Hva tenker du om lekser?

For ordens skyld så jobber jeg i Montessoriskolen i Holmestrand 1. til 7. klasse, men har vært lærer i tradisjonell norsk grunnskole på alle nivåer tidligere. 

Jeg vil til slutt påpeke at LESELEKSER er ekstremt viktige. Lesetrening er noe ALLE trenger ofte. 

Debatten gikk fredag ettermiddag i firetiden. Jeg finner ikke lenken, men det viktigste er jo innholdet.

Jeg ønsker deg en skikkelig bra dag!

Sjekk gjerne ut min Brille Give Away øverst til høyre i bloggen!

Ellen