Å gå på kunstmuseum med barn er definitivt en annen greie enn å gå alene, eller sammen med en annen kunstinteressert. Alene ville jeg sett alt på dette fantastiske museet, med barn får man velge litt, og ellers la tilfeldighetene rå.
Så det ble mye park og rulling ned en skråning, mest det egentlig. En del aktivitet i Børnehuset, og litt kunsttitting. Hva jeg ikke var forberedt på var barnas møte med denne kunsten:
Jeg hadde hørt at en av utstillingene inneholdt bilder av en kinesisk kunstner, men jeg visste ikke noe mer, og plutselig sto vi foran dette bildet som er en del av fire bilder kallt:
My left Hand - Family Sheng Qi. Det er store fotografier, alle med like bakgrunner og passbilder av familiemedlemmer inni hånden hans.
Barna bråstanset foran disse bildene. Og spurte hvorfor lillefingeren hans var borte. Og jeg leste, og forsøkte å forklare. Sheng Qi skar av seg sin lillefinger da han forlot Beijing i 1989 i protest mot handlingene på den Himmelske freds plass. Han begravde fingeren i en blomsterpotte.
Dette kom brått på meg, men det var ingen vei tilbake, jeg måtte fortelle om hva som skjedde i 1989. Så hva er dette ene bildet mot alt som severes på nyhetene? Noen ganger forteller et stille bilde som dette åpenbart mye mer enn raske bilder på skjermene, de blir så virkelige at man nesten blir immun mot å ta inn det man ser. Dette bildet sammen med de tre andre ble utrolig sterke, og det merket jeg på barna også, de måtte ha svar, disse bildene gikk de ikke forbi.
Da jeg tok med barna til Louisiana tenkte jeg ikke at de skulle oppleve dette, jeg tenkte bare at vi skulle oppleve fine og morsomme ting, en praktfull park, vakker beliggenhet og deilig mat.
Det ble mer enn det, ja en stor og mangefasettert opplevelse. Som satte i gang noe vi ikke kan skåne barna for i all evighet, brutalitet, grådighet, dumskap. Når er det naturlig å snakke med barna om Hitler liksom? Det er aldri naturlig å snakke med barn om Hitler, men det må til. Og noen ganger får man sånne gaver som disse bildene som hjelper oss å fortelle, som viser mennekene som lever videre selv etter brutale hendelser. Et gjennombrudd skjedde, noe mellom oss i familien, noe viktig. Og selv om det er alvorlig, så er det en viktig og naturlig utvikling for barna å møte de ubehagelige sidene av tilværelsen.
Jeg er så glad for at vi reiste dit!
Har du hatt en skjellsettende opplevelse med kunst?
Du kan lese mer om kunstneren på denne lenken:
SHENG QI
Så det ble mye park og rulling ned en skråning, mest det egentlig. En del aktivitet i Børnehuset, og litt kunsttitting. Hva jeg ikke var forberedt på var barnas møte med denne kunsten:
 |
| Den kinesiske kunstneren Sheng Qi skar av sin lillefinger i protest mot handlingene på den Himmelske freds plass. Dette passbildet er av ham selv som liten gutt. |
My left Hand - Family Sheng Qi. Det er store fotografier, alle med like bakgrunner og passbilder av familiemedlemmer inni hånden hans.
Barna bråstanset foran disse bildene. Og spurte hvorfor lillefingeren hans var borte. Og jeg leste, og forsøkte å forklare. Sheng Qi skar av seg sin lillefinger da han forlot Beijing i 1989 i protest mot handlingene på den Himmelske freds plass. Han begravde fingeren i en blomsterpotte.
Dette kom brått på meg, men det var ingen vei tilbake, jeg måtte fortelle om hva som skjedde i 1989. Så hva er dette ene bildet mot alt som severes på nyhetene? Noen ganger forteller et stille bilde som dette åpenbart mye mer enn raske bilder på skjermene, de blir så virkelige at man nesten blir immun mot å ta inn det man ser. Dette bildet sammen med de tre andre ble utrolig sterke, og det merket jeg på barna også, de måtte ha svar, disse bildene gikk de ikke forbi.
Da jeg tok med barna til Louisiana tenkte jeg ikke at de skulle oppleve dette, jeg tenkte bare at vi skulle oppleve fine og morsomme ting, en praktfull park, vakker beliggenhet og deilig mat.
Det ble mer enn det, ja en stor og mangefasettert opplevelse. Som satte i gang noe vi ikke kan skåne barna for i all evighet, brutalitet, grådighet, dumskap. Når er det naturlig å snakke med barna om Hitler liksom? Det er aldri naturlig å snakke med barn om Hitler, men det må til. Og noen ganger får man sånne gaver som disse bildene som hjelper oss å fortelle, som viser mennekene som lever videre selv etter brutale hendelser. Et gjennombrudd skjedde, noe mellom oss i familien, noe viktig. Og selv om det er alvorlig, så er det en viktig og naturlig utvikling for barna å møte de ubehagelige sidene av tilværelsen.
Jeg er så glad for at vi reiste dit!
Har du hatt en skjellsettende opplevelse med kunst?
Du kan lese mer om kunstneren på denne lenken:
SHENG QI
Flere innlegg fra vårt besøk på Louisiana:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!