Fra tid til annen hører jeg voksne si:
- Han snakket til meg som om jeg var et barn, det tåler jeg ikke!
Vi har nok alle hatt noen dårlige opplevelser som barn, og dermed vet vi hva barn ikke trenger. De dårlige møtene med maktmissbrukende voksne sitter i oss for all tid.
Hvordan vi snakker til, og er mot barn i ord, tonefall og handling former dem til å bli summen av alt de har sett og hørt og opplevd.
Hvordan vi enn vrir og vrenger på det så teller det vi som foreldre gjør mye mer, enn det alle de andre menneskene barna møter gjør. Det er en gave vi har fått, og det er en forpliktelse. Ta godt vare på den gaven, og bruk den forpliktelsen til å gi noe - til verden.
Disse to - det er de to viktigste forvaltningsansvarene vi foreldre har - gaven og forpliktelsen; det er to sider av samme medalje.
Mitt beste tips til voksne er å være så høflig du kan mot barn. Vis dem dyp respekt, og tenk deg godt om før du snakker. Har du sagt noe du angrer på, eller som kan misforstås; korriger deg selv. Sett deg som mål å være skikkelig høflig - oppføre deg bra. Det er det barn fortjener, det er det barn trenger, og det er det barn ønsker. Barn vil gi deg det de tror du vil ha, de er eksperter på samarbeid. Hvis de opplever deg som høflig, tenker de at du ønsker at de skal være høflige mot deg og andre.
Hva slags oppførsel får deg til å føle deg vel, ønsket og elsket? Bli en sånn person selv!
Barn trenger ikke perfekte voksne, de trenger bra voksne. Du klarer å være en bra voksen, du har alt som skal til, og det er helt gratis. Alt i alt er det å oppføre seg bra mot barn kjærlighet, og det kan være anstrengende, men det er fint, viktig, og vel verd strevet!
- Han snakket til meg som om jeg var et barn, det tåler jeg ikke!
Vi har nok alle hatt noen dårlige opplevelser som barn, og dermed vet vi hva barn ikke trenger. De dårlige møtene med maktmissbrukende voksne sitter i oss for all tid.
Hvordan vi snakker til, og er mot barn i ord, tonefall og handling former dem til å bli summen av alt de har sett og hørt og opplevd.
Hvordan vi enn vrir og vrenger på det så teller det vi som foreldre gjør mye mer, enn det alle de andre menneskene barna møter gjør. Det er en gave vi har fått, og det er en forpliktelse. Ta godt vare på den gaven, og bruk den forpliktelsen til å gi noe - til verden.
Disse to - det er de to viktigste forvaltningsansvarene vi foreldre har - gaven og forpliktelsen; det er to sider av samme medalje.
 |
| Det koker ned til kjærlighet - så enkelt - så vanskelig - og så verdifullt |
Mitt beste tips til voksne er å være så høflig du kan mot barn. Vis dem dyp respekt, og tenk deg godt om før du snakker. Har du sagt noe du angrer på, eller som kan misforstås; korriger deg selv. Sett deg som mål å være skikkelig høflig - oppføre deg bra. Det er det barn fortjener, det er det barn trenger, og det er det barn ønsker. Barn vil gi deg det de tror du vil ha, de er eksperter på samarbeid. Hvis de opplever deg som høflig, tenker de at du ønsker at de skal være høflige mot deg og andre.
Hva slags oppførsel får deg til å føle deg vel, ønsket og elsket? Bli en sånn person selv!
Barn trenger ikke perfekte voksne, de trenger bra voksne. Du klarer å være en bra voksen, du har alt som skal til, og det er helt gratis. Alt i alt er det å oppføre seg bra mot barn kjærlighet, og det kan være anstrengende, men det er fint, viktig, og vel verd strevet!
:-)
SvarSlettDette synes jeg var kloke ord.
Takk Bente, det ble jeg lettetn av å høre, alltid litt spennende når jeg legger ut innlegg av denne typen
SlettSå enkelt - og så vanskelig er det. Barn kopierer foreldrene sin oppførsel, språkbruk og menneskesyn. Er du høflig mot barn, er de høflige tilbake. Kan ikke si at jeg noen gang har opplevd at barn (mine eller andres) har svart frekt eller uforskammet når de blir tiltalt med høflighet. Det er høflig å "holde" døra for andre, - men husker vi å holde døra for barn også?
SvarSlettVoksne derimot kan reagere med mistenksomhet når du er høflig. Kan ha noe med barndomsopplevelser å gjøre...