 |
| Hjemme hos Gro Nylander. Foto Aftenposten |
Takknemmelighet er hva jeg kjenner når jeg blir minnet om Gro Nylander. Hun er Norges ammehjelper # 1, og jeg ble henvist til henne da jeg slet med ammingen da Anton var nyfødt i 2002. Hos Gro Nylander følte jeg helt oppriktig at verden sto stille, og at jeg var den eneste pasienten hun hadde. Hun var helt til stede.
Da hun og jeg etterpå kom ut på venteværelset der Thomas satt og ventet sa hun til ham: " Jeg vil jo bare ta henne med hjem og passe på henne til alt har ordnet seg vettu". Og så sa hun noen kloke, gode oppmuntrende ord til ham som jeg ikke husker annet enn følelsene av, og det er vel det som er det viktigste, den følelsen av å bli tatt vare på av noen som vet så inderlig godt hva de snakker om.
For en dame.
For en kunnskapsrik dame.
For en uendelig klok og varm og omsorgsfull dame!
Det er så uendelig ufattelig for meg at noen kan bli provosert av Gro Nylander. Om du blir det, så spol tilbake og lytt. Se og observer dette mennesket som vet hva som er bra for ungen din og for deg.
Jeg fikk ikke til å amme noen av ungene mine selv om jeg var hos Gro Nylander, men jeg fikk til å gi dem endel morsmelk likevel, med pumpe. Og jeg var glad for hver dråpe jeg kunne gi dem. Og trøsten min har vært at Gro Nylander sa at om jeg ikke skulle få tilbake melken og få babyen til å suge, så ville det gå helt fint med morsmelkerstatning også. Dermed fokuserte jeg på de milliliterne jeg hadde å gi, og resten ble morsmelkerstatning.
Anton hadde hjerneblødnnig som nyfødt og jeg alvorlig svangerskapsforgiftning. I dette perspektivet mistet jeg så godt som melken, jeg orket nesten ingenting og babyen lå tre etasjer over meg. Vi fikk bare besøke ham i korte stunder hver dag, Thomas trillet meg i rullestol, det er helt uvirkelig å tenke tilbake på. Vi var frem og tilbake i ambulanse mellom sykehuset i Tønsberg og Rikshospitalet. Det viste seg at jeg hadde fått infeksjon i en blodansamling som ikke hadde kommet ut etter keisersnittet også. Dermed måtte jeg bli igjen på Rikshospitalet for utskrapning mens Anton ble sendt til Tønsberg.
En representant for personalet ved sykehuset i Tønsberg ringte Rikshospitalet etter et døgn og lurte på hvor vi ble av. Hun trodde at vi ikke forsto at vi måtte være med ungen vår. Så hun fant det riktig å irettesette meg for at vi ikke hadde kommet. Som om Rikshospitalets kvinneklinikk er en forlystelsespark man fritt er velkommen til å oppholde seg på. Jävlar!!!!!!
Når melka ble borte ble det vanskelig å få opp produksjonen igjen. Og ungen vår lå på overvåkning med fem andre barn 24 timer i døgnet i 4 måneder. Jeg syntes det var vanskelig å få til amming i alt dette. Babyen fikk mye sondemat og måtte ligge i vater pga ballanse i hjernevæsken. Ja det var mye styr altså. Men jeg ville jo amme. Så til slutt fikk jeg time hos Gro Nylander. Hun ba meg fortelle alt. Da jeg var ferdig sa hun: "Jeg vil se brystene dine!" Javel, da var det jo bare å kle av seg. Hun satte i gang med å håndmelke meg og melken sprutet ut. En utrolig dame, og en tåredryppende opplevelse for meg.
Her orker jeg ikke å høre om vellykkede ammeopplevelser for dette er fremledes litt sårt for meg kjenner jeg når jeg forteller dette. Det jeg vil si med dette til deg som strever, eller lurer:
BRYST ER BEST, så stå på - men det går bra om det blir mest morsmelkerstatning, det mener Gro Nylander også!
Sliter du med motivasjonen send meg en e-post: ellenroberga@gmail.com, jeg kan trøste og by på triks som funker!
Hvorfor det gikk skeis med amming av Waldemar også får jeg ta en annen gang.....
Gro Nylander har skrevet disse bøkene:
Og du kan lese mer om henne her!
God dag, med eller uten amming!
Ellen
Jeg elsker også Gro Nylander! Og nå ble jeg så glad og rørt over det du skriver. Ikke minst nettopp fordi du har opplevd å ikke få det til, og fordi du i dette også har opplevd Gro Nylander støttende og omsorgsfull i det. Dette innlegget håper jeg mange leser, og helst Gro Nylander selv også! :-)
SvarSlettTusen takk Camulen og supertakk for at du delte på Twitter!
SlettJeg signerer Camulens kommentar over, hun sier nøyaktig det samme som jeg hadde lyst til å uttrykke :-) Og så synes jeg det var hjerteskjærende å lese opplevelsene dine rundt Antons fødsel. Det er vel ingen som hadde klart å amme under de omstendighetene. Men at du allikevel sto på som en helt for å pumpe ut det du klarte, avkrefta og redd for babyen din som du må ha vært, det står for meg som en nærmest overmenneskelig prestasjon!! All respekt til deg for det!
SvarSlettVeldig trist at du skal kjenne sårhet over dette med amminga nå i ettertid synes jeg, for du framstår (sånn jeg kjenner deg gjennom denne bloggen) som ei sjeldent god mamma. Med alle dine tydelige og gode verdier, din bevissthet og kunnskap om barns behov og utvikling, din menneskekunnskap og reflekterte selvinnsikt er jeg ikke i tvil om at du gir barna dine det beste grunnlaget for å bli hele, lykkelige mennesker!! Hva kan vel være viktigere enn det? Klem fra KristinB :-)
Takk Kristin, det er ikke sånn at jeg er sår for dette sånn til daglig, men det vekker noen følelser når jeg skriver dette. Det var en veldig ung mor, 21 år tror jeg som kom inn da vi hadde vært der en stun, med sin nyfødte og nyopererte lille jente. Hun var nok mye mer av en ur-mor enn meg, for hun tok babyen sin inn på det felles TV-rommet og lukket døra! Det beundret jeg stort, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt vett til å gjøre det samme! Jeg var liksom opptatt av at ALLE skulle ha det bra, og at det var fint at far kunne mate og sånn.
SlettTakk igjen, og klem
Flott skrevet, og så bra du deler av deg selv:) Det er modig:) Har ingen barn nå, men de kan jo komme en gang i fremtiden, og hvis jeg sliter med amming skal jeg tenke på artikkelen din og på Gro Nylanders ord om at morsmelkerstatning er bra også:)
SvarSlettHa en flott kveld:)
Da er det bare å sette i gang Gråbekka!
SlettSå bra skrevet, Ellen! Og du har da ingen grunn til at dette skal være noe sårt - du var og er en super mamma! Jeg har også veldig sansen for Gro Nylander, og synes dette var flott skrevet!
SvarSlettTakk Pia, den sårheten er mer følelser enn fornuft. Og den dukker opp innimellom. Men jeg har ikke dårlig samvittighet for det altså, men du vet hvordan det er, det minner om mange ting som var bekymringsfulle. OG faktisk gode. Det var mange sterke opplevelsen i den perioden av livet vårt!
SlettFor en fantastisk historie, Ellen!!! Stor klem til deg!!
SvarSlettGro er fantastisk!!
Og tusen takk for koselig kommentar i bloggen min! Skulle gjerne ha møtt deg igjen!!!
klems
Synes du er tøff, jeg! Gro Nylander opplever jeg som en klok og varm kone. Jeg ser veldig godt at hun også sier noe om at morsmelkerstatninger kan være så bra så bra, når ikke noe annet funker. Jeg er så glad for å høre at hun så deg. Og nådde frem til deg.
SvarSlettFint skrevet, Ellen! Jeg har vært litt provosert av den sterke ammingspåtrykkingen i Norge. Jeg har vært så heldig å få Gro Nylander på besøk i barseltåka, og jeg er enig i det du sier om nærvær, og at hun virkelig hadde det i hendende. La min lille tett inntil meg på naken hud og ordnet opp. Dessverre funket det ikke helt for meg på den måten, ammingen var veldig smertefull for meg og jeg klarte derfor ikke å være trøstesmokk. Fikk likevel til å amme to barn i åtte måneder, og de siste fem var det til og med mer kos enn smerte. Jeg synes Gro var en flott lege og ammehjelper, selv om hennes teknikk ikke fungerte helt for meg, og jeg måtte finne min egen måte å gjøre det på.
SvarSlettDu skriver så åpent og fint, Ellen, og hadde jeg hatt trøbbel hadde jeg sikkert ringt deg! Stor klem!