Jeg hadde en gang en lærerkollega som mente at vi ikke måtte lese Anne Cath Vestlys bøker for barna. Det var en for perfekt verden sa hun, som kunne få barna til å føle at de kom fra mislykkede hjem.
For meg representerer Anne Cath Vestlys litteratur mitt første møte med annerledes måter å være familie på. Annerledes enn min egen oppvekst. Det trengte jeg. Og det motiverte meg til å tenke at det fantes alternativer om jeg en dag skulle bli mamma. Det går an å gjøre ting annerledes. Gå ut av boksen og tenke selv. Annerledes en dette:
En gang var jeg på besøk hos en bestemor og hennes barnebarn. Bestemoren hadde tomme brusflasker stående på en lav hylle på kjøkkenet. Barnet som krabbet, rev flaskene ned og lo. Bestemoren stoppet barnet. Han fikk ikke leke med tomme, rene brusflasker med kork på. Jeg sa; - han kan vel få leke med de flaskene, det gjør vel ingenting. Men da fikk jeg et strengt blikk, og en stemme som sa at jeg ikke måtte tro at jeg visste noe om barn bare fordi jeg hadde lest om det i bøker.
Dette virker som en evighet siden, men det er ikke så lenge faktisk. Å støpes som mamma i den gamle formen der ens egen oppvekst er malen, kan være en ganske trang form å støpes i. Jeg ble 33 år før jeg var klar. Da hadde jeg sett mange måter å være foreldre på.
I dag er det mange kanaler å bli påvirket av som mor, far, mann, kvinne. Mange valg å ta, det kan være forvirrende, men også bra. Som barn så jeg nesten bare de kvinnene familien kjente. Og frøken.
Jeg er veldig glad for alle de gode impulsene jeg har fått til livet med barn. Det har vært foreldre på jobben, venner, kollegaer. Litteratur for voksne, for barn og pedagogiske skrifter. Som har vært helt nødvendige for meg. Og Anne Cath Vestly holder fremdeles. Hennes bøker gir meg fremdeles inspirasjon som mamma.
For meg representerer Anne Cath Vestlys litteratur mitt første møte med annerledes måter å være familie på. Annerledes enn min egen oppvekst. Det trengte jeg. Og det motiverte meg til å tenke at det fantes alternativer om jeg en dag skulle bli mamma. Det går an å gjøre ting annerledes. Gå ut av boksen og tenke selv. Annerledes en dette:
En gang var jeg på besøk hos en bestemor og hennes barnebarn. Bestemoren hadde tomme brusflasker stående på en lav hylle på kjøkkenet. Barnet som krabbet, rev flaskene ned og lo. Bestemoren stoppet barnet. Han fikk ikke leke med tomme, rene brusflasker med kork på. Jeg sa; - han kan vel få leke med de flaskene, det gjør vel ingenting. Men da fikk jeg et strengt blikk, og en stemme som sa at jeg ikke måtte tro at jeg visste noe om barn bare fordi jeg hadde lest om det i bøker.
Dette virker som en evighet siden, men det er ikke så lenge faktisk. Å støpes som mamma i den gamle formen der ens egen oppvekst er malen, kan være en ganske trang form å støpes i. Jeg ble 33 år før jeg var klar. Da hadde jeg sett mange måter å være foreldre på.
I dag er det mange kanaler å bli påvirket av som mor, far, mann, kvinne. Mange valg å ta, det kan være forvirrende, men også bra. Som barn så jeg nesten bare de kvinnene familien kjente. Og frøken.
Jeg er veldig glad for alle de gode impulsene jeg har fått til livet med barn. Det har vært foreldre på jobben, venner, kollegaer. Litteratur for voksne, for barn og pedagogiske skrifter. Som har vært helt nødvendige for meg. Og Anne Cath Vestly holder fremdeles. Hennes bøker gir meg fremdeles inspirasjon som mamma.
Hva har gjort deg til deg?
Husker du dine tidligste inspirasjonekilder?
Husker du dine tidligste inspirasjonekilder?
Jeg husker en viktig inspirasjonskilde; nemlig DEG Ellen:-). Du har åpnet mange nye dører hos meg.
SvarSlettEr det sant? Takk for at du sier det! Da må jeg benytte anledningen til å fortelle leserne at Siss og jeg kjenner hverandre i det virkelige mammalivet. Vi ble begge mammaer for aller første gang med fire ukers mellomrom for snart 11 år siden. Takk igjen og stor klem til deg!
SlettIkke lett å svare på det der - hva har gjort meg til meg...Foreldre må vel få litt av æren/ansvaret. Mannen min. Lærere jeg har hatt.
SvarSlettKjærligheten til mannen min har nok vært min viktigste inspirasjon, ved siden av mamma og pappa, mormor (som vi bodde med til hun døde når jeg var 3) og et lass av foreldrebøker. Viktigst blant de Jesper Juul, Elizabeth Pantley og Gro Nylander som for meg legitimerer at vi kan få være oss selv og stole på egen magefølelse istedenfor å "spille rollen" som streng mor. Takk for fint innlegg, Ellen!
SvarSlett