tirsdag 28. februar 2012

TIGGING # 2

Jeg blir berørt av tigging. Det er umulig å la være å tenke, føle eller mene noe når man ser en tigger. Det jeg gjør minst av er å mene egentlig. Herregud, hvilken rett har jeg til å mene noe om det, eller vite. Føling derimot blir det mye av. Motstridende følelser.

Og den sterkeste handler om det jeg føler for meg selv når jeg ser en tigger. Følelsen av å være så kvalmende vellykket. Og jeg føler skam over å i det hele tatt ofre meg selv en tanke i denne sammenheng.

Og jeg skjemmes over det jeg bærer i hånda. For jeg bærer alltid noe når jeg er i byen. Noe jeg har kjøpt. Noe tiggeren pent må klare seg uten. Gaver. Sko. Sportsutstyr. Medisiner. Feriekataloger. Kosmetikk. En sportsbh for jogging. Kostbare ting som kunne gitt tiggeren mat i ukesvis.

Jeg synes så synd på dem, men så får jeg skyldfølelse for at jeg ikke aner dypet av hvor synd det egentlig er på dem. Jeg har ingen mulighet til å forstå hvordan det er å MÅTTE tigge.

Så jeg har satt opp taksten etter nyttår. Orker ikke si hva jeg gir, det er pinlig det og.

Jeg har en tanke om å skrive litt om plikt. Inspirert av Thomas Hylland-Eriksen. Så følg med! Og jeg har skrevet om tigging en gang før. Det kan du lese om her:

BARNA OG TIGGERNE

Takk for at du leste mitt hjertesukk uten konklusjon. Hva føler du når du ser en tigger?

8 kommentarer:

  1. Uff, dette synes jeg er et vanskelig tema... I Norge gir jeg så og si aldri til tiggere. Mest fordi jeg er av den oppfatning av at de fleste ikke trenger å tigge i Norge, og fordi jeg kjenner så mange i politiet som sier at de fleste tiggere i Oslo i dag er organiserte kriminelle. Jeg vet selvsagt at mange ikke er det, men det har blitt litt prinsipp for meg dette. Her i USA derimot har jeg et helt annet syn på det. Her finnes det ikke et velferdssamfunn på samme nivå som vi har i Norge, og tiggere er rett og slett avhengige av slantene de får hver dag.
    Det jeg gjør hjemme i Norge er at jeg er flink til å kjøpe =Oslo. Jeg synes det er så mye lettere å støtte noe jeg vet er til konkret nytte og hjelp. Jeg burde sikkert vært flink til å kjøpe kaffe og mat, eller gjort andre tjenester for dem som trenger det. Det handler jo ikke om at jeg ikke har følelser...men jeg må innrømme at jeg nok ikke fremstår så veldig "Moder Theresa-aktig" gjennom å si det jeg sier lenger oppe...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår deg godt, jeg har hatt det sånn selv. Det er jo sånn at vi har trygdeytelser som skal gjøre det mulig å leve selv om man ikke har inntekt. Jeg har også hørt på hva andre sier, lest og antatt at det er organisert kriminalitet. Og spurt meg selv om den stakkaren ikke trenger mat likevel. Det er jo ingen som gir ham eller henne det uansett. Det blir ikke slutt på dårlig behandling av mennesker om jeg lar vær og gi. Jeg har hatt et prinsipp om ikke å gi til nordmenn fordi de har rett på trygdeyteler. Nå har jeg kastet det prinsippet på båten også. Fordi jeg tenker at uansett grunn så er det nød som får folk til å tigge. Og folk som ligger nede trenger noen som rekker ut en hånd. Vanlige folk. Det må være en bro mellom mennesker. Så noen mynter i lomma når jeg går gjennom byen nå.

      Takk Camulen for det du skrev. Jeg tenker at det er ikke rett eller galt i dette, men fint å se litt nærmere på gamle sannheter.

      Fin tirsdag til deg!

      Ellen

      Slett
    2. Det er sant det du skriver også, og som du sier, det er viktig å se på gamle sannheter og revurdere prinsipper og handlinger med jevne mellomrom. Du har absolutt fått meg til å tenke gjennom dette en gang til. Jeg tror ikke jeg har landet det helt ennå... ;o)

      God natt til deg!

      Slett
    3. He he, nei, ikke jeg heller. Og det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre heller. Det er umulig å føle og mene bare en ting om dette. Det dukker opp flere sider jo mer jeg snur på dette temaet.

      God dag Camulen!

      Slett
  2. Når vi gir til tiggere, nærer vi den type "næringsvirksomhet",og det ønsker vi vel ikke -derfor gir jeg aldri til tiggere. Det er ikke nødvendig å tigge i Norge, men flere er satt til tigging organisert av utenlandske gjenger.

    Man bør heller ALDRI gi til tiggende barn, da de ofte brukes bevisst til tigging for å høste mer sympati.
    Vi blir ikke kvitt tigge-problemet, før alle slutter å gi.. Vet jeg høres kynisk ut, men jeg er ikke for tigging, og det burde ikke vær en utvei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tankene dine Whitebite.

      Jeg veit a flaten altså. Det er så mange nyanser i dette temaet for meg.

      Takk igjen for at du sier din mening!

      Ellen

      Slett
  3. Det spørs hvordan hun (eller han) fremstår. En som er høflig og som ser meg ser jeg og, mens de som sitter med koppen sin og eventuelt forsøker å stirre fram medlidenhet i meg er lettere å passere.

    Får jeg et glimt av mennesket bak "figuren" kjenner jeg at det river i meg. Og så inspirerer det meg til å skrive om temaet selv!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg merker at jeg blir veldig inspirert til å skrive mer om det når jeg leeser det dere skriver!

      Takk, Lammelårtanker!

      Ellen

      Slett

Setter pris på alle typer meninger, og ber om at du kommenterer med navn og med respekt for andres meninger og bakgrunn. Takk for at du er innom, og takk for at du bidrar!