 |
| Dette bildet har jeg lånt fra Dagbladets Magasinportrett av Arthur Arntzen |
For meg er dette bildet et fantastisk tidsportrett over en svært betydningsfull periode av mitt liv. Jeg gikk på lærerhøgskolen i Bodø, og jeg jobbet i kafeen på Grand Hotel på lørdagene. Dette var før espessomaskinene hadde beveget seg nevneverdig nord for Skagerak, det var kaffe på sølvkanner. Halvdan Sivertsen var ofte der med sitt hoff. Hoff kan kanskje høres litt negativt ut, det er ikke ment sånn. Ved bordet han satt var det alltid så mye liv og latter at jeg måtte somle når jeg ryddet i nærheten, og jeg prøvde å gjøre ørene mine laaange. Det var sjelden jeg rakk å få med meg noen poenger, men det var skjønt å være i nærheten av den utrolig gode stemningen.
På den tiden hadde Halvdan disse brillene, samme sveis og klesstil. Det var ikke mange som holdt på hockyen selv i 1992, men han kom unna med det altså. Når jeg ser denne blide mannen i dette antrekket så blomstrer mange herlige minner om mange ting fra denne tiden inni meg. Det skjedde så mye bra og viktig for meg i Bodø. Og så ser jeg at tiden har gått. 1992. Det er 20 år siden.
Etter to år i Bodø flyttet jeg til Tromsø, og det er der Arthus Arntzen bor. Sånn blir dette bildet blir et symbol på hele min tid i Nordnorge. Fra jeg bare syntes Oluf karakteren var helt pinlig, til at jeg ikke forsto at jeg noen gang kunne ha tenkt slik. Og det er det Arntzen sier i intervjuet også. Det var en tid da Østlendinger bare ville le av Oluf, og ikke med, derfor ville han ikke ta ham med til Oslo og Cha Noir. Etter ni år i Nordnorge ler jer definitivt med. Og jeg føler at jeg er borger av HELE landet vårt, i alle fall på langs.
Har du en bit av hjertet ditt et annet sted enn der du bor?
Fin dag til deg fra meg!
Ellen
Har du en bit av hjertet ditt et annet sted enn der du bor?
Fin dag til deg fra meg!
Ellen
Jeg har aldrig värti Nord Norge Ellen, men tror nok at det er en fin og veldig spesiell del av vårt (ja jag sier fremdeles at Norge er mitt etter snart 30 år i utlandet... :-)) land.
SvarSlettHusker godt Oluf og så mye morro det var å se ham på tv av og till. Först var han pinsam men ganske fort veldig populär hjemme hos oss på Vestlandet.
Liksom du hadde jeg jobb ved siden av studiene. Jeg jobbet på det nybyggde SAS hotellet på Bryggen og hadde 'the time of my life'. På mange måter den gode gamle tiden som man bruker å si...Kunne fortelle i timer om allt vi fant på...Hi hi..//Klem
Å ja, det er noe med de tidlige voksenår!
SvarSlettMaria Montessori mente at et barn har etablert sin nasjonalitetsfølelse når hun er 6 år. Uansett hvor lenge hun bor i et annet land vil den nasjonalitetsfølelsen ikke kunne erstattes. Det samme gjelder måten man lærer morsmålet på, man vil aldri lære et språk på samme måte noen gang i livet som man gjør før 6 år.
Jeg får stadig bekreftet at hun hadde rett!
Klem til deg Bente