Det var meg han måtte ta med makt. Ellen 3 år. Jeg var så vanskelig at tannlegen måtte be mamma gå ut. Jeg gråt og forsøkte å ta bort hendene hans som holdt ansiktet mitt. Jeg klorte meg selv til blods, og hadde arr i ansiktet i mange år etterpå. Jeg husker det veldig godt. Mammas røde Jackie Kennedy kjole i en krok. Sommerveska hennes. At han ba henne gå ut. Jeg husker hendene hans i ansiktet mitt, tårene mine og snørr, og jeg husker sårene med skorpe, og arrene. Og at han sa at jeg ikke var moden for tannlegen ennå. Dermed fikk han ikke boret de fire hullene i melketennene. Inni en munn som knapt visste hva lørdagsgodt var.
Dette er 1970. Og de voksne lo og fortalte villig vekk at tannlegen måtte ta meg med makt, be mamma gå ut, og at jeg ikke var moden ennå for boring. Og det ble ikke bare akseptert, det var faktisk en morsom historie. Og ikke aner jeg hvordan det gikk til, men jeg fikk ikke tannlegeskrekk. Vi gikk tilbake noen måneder seinere. Boret og fikk møte himmelriket av en premiesamling. Jeg valgte en liten seilbåt.
Dette var sånn det var. Det er først nå, når jeg tenker tilbake at jeg synes at det var ganske vanvittig. Og takk og pris for de fine tannpleierne og tannlegene ungene mine har fått gå til. Som teller tenner, og snakker hyggelig og bare blåser litt med den saken som tørker opp inni munnen.
Den eneste skuffelsen mine barn har opplevd med tannlegen er at Karius og Baktis ikke var der!
Hvordan var ditt første møte med tannlegen?
Dette er 1970. Og de voksne lo og fortalte villig vekk at tannlegen måtte ta meg med makt, be mamma gå ut, og at jeg ikke var moden ennå for boring. Og det ble ikke bare akseptert, det var faktisk en morsom historie. Og ikke aner jeg hvordan det gikk til, men jeg fikk ikke tannlegeskrekk. Vi gikk tilbake noen måneder seinere. Boret og fikk møte himmelriket av en premiesamling. Jeg valgte en liten seilbåt.
Dette var sånn det var. Det er først nå, når jeg tenker tilbake at jeg synes at det var ganske vanvittig. Og takk og pris for de fine tannpleierne og tannlegene ungene mine har fått gå til. Som teller tenner, og snakker hyggelig og bare blåser litt med den saken som tørker opp inni munnen.
Den eneste skuffelsen mine barn har opplevd med tannlegen er at Karius og Baktis ikke var der!
Hvordan var ditt første møte med tannlegen?
Med skoletannlegebesøk på 1960 og tidlig på 1970 tallet er mine tenner gjennomboret og fylt med amalgam. Det ga nok ikke så hyggelige tannlegeminner.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettMine også. Et lite hull hver gang.
SlettJeg gjorde såpass motstand at tannlegen gav opp og jeg fikk dra hjem... Men jeg var ikke så heldig som du for jeg har tannlegeskrekk!!!
SvarSlettDet skjønner jeg godt!
SlettJeg husker ikke det første møtet..men jeg husker en rekke besøk gjennom hele barneskolen. Tannlege med dårlig tid og brå hender. Utålmodig stemme. Jeg ble ikke kvitt skrekken før dette året. Nå er jg trettiåtte år. Det er mange år med tannlege-skrekk. Alt på grunn av en mann.
SvarSlettJa jeg husker du skrev om det. Om vi alle var klar over hvilken betydning alt vi gjør har for andre!,
SlettUff, jeg husker det som om det var i går! Hadde en del hull som skulle borres, å det var så grusomt vondt! Så det endte med at tanten min måtte "sitte" på den ene hånden (hun var tannlegesekretær) og mamma på den andre. Jeg hylte og hylte og hylte! Men de ga seg ikke, så jeg bet tannlegen i fingeren så han bannet! Men da fikk jeg jammen i meg gå også. I seinere tid viste det seg at nervene i tennene mine lå høyt oppe i tannen, så jeg hadde faktisk mere vondt enn normalt :-( Har i motsetning til deg hatt tannlegeskrekkk siden :-(
SvarSlettUtrolig hva som skjer i "beste mening". Som blir sittende i kroppene våre for alltid.
SlettHøres jo ut som en vanvittig historie. Men likevel: Hva når ungen faktisk må ha behandling og ungen ikke vil. Da nytter det ikke alltid med pedagogiske hyggelige triks. Noen ganger er det makt som gjelder faktisk. Men ikke uten en forelder ved siden av, og ikke uten masse trøst etterpå.
SvarSlettEllenF
Jeg tenker at det er forskjell på noe man virkelig må i den forstand at det er liv om å gjøre, og små hull i melketenner. I dag borer de jo ikke melketenner og har en helt annen tilnærming til barn.
SlettMed en veldig syk baby har jeg måttet holde ved blodprøver og annet. Men det går det ikke an å gjøre annerledes. Da kan man ikke forklare eller forstå.
På så små unger, eller større for den saks skyld, så håper jeg ikke at det blir brukt makt. Som EllenF over meg sier at det noen gang kan forsvares.
SvarSlettDa bør det isteden gjøres under narkose - hvis jeg har hørt riktig så kan det gå an.
Har selv dårlige erfaringer fra skoletannlege på 70-tallet, og hadde noen år i voksen alder hvor jeg skydde tannlegen. Har de siste årene heldigvis hatt forstålesesfulle tannleger, og da er jeg mer avslappet også.
Så bra at du har fått en bra tannlege. Og ja jeg vet at det går an i narkose, for de som har fått skikkelig skrekken. Så like greit å forebygge det!
SlettHusker ikke akkurat første gangen, jeg heller. Men husker en endeløs rekke avtaler hos skoletannlegen i løpet av ungdomsskolen. Det ble borret og borret og borret på hvert minste lille huss. Og munnen min var til slutt stappfull av amalgam! Det var sånn de gjorde det da. Var det hull, samme hvor lite, måtte det borres større for at fyllingene skulle sitte.
SvarSlettEtter fylte 30 begynte tennene mine å sprekke! Tannlegen sa det var pga de store hullene som skoletannlegen laget, - det var bare skall igjen av jekslene!
Som voksen har jeg fått fjernet amalgamfyllingene etter hvert, erstattet de med hvitt. Ikke bare ser det finere ut - hodepinen(e) er også blitt sjeldnere...
Merkelig nok har jeg aldri hatt tannlegeskrekk!
hull - ikke huss...
Slett