Jeg synes DDE er litt harry. Og jeg skammer meg litt over at jeg er så snobbete at jeg synes det. Samtidig digger jeg dem for å by på seg sjøl, og at de øser av sin sentimentalitet over de enkle og viktige ting i livet.
Jeg har danset (pardans...) til "Vinsjan på Kaia" på nachspiel i Tromsø med folk jeg aldri hadde møtt før langt inn i en ny dag. Midnattsola slo inn vinduene med stråler det er umulig å skjule slitne festrynker for. Fest uten filter. Jeg elsker når mennesker ikke prøver å være noe annet enn det de er. Så det er også mitt mål. Derfor er innrømmelsens time kommet, og jeg må fortelle at jeg griner HVER ENESTE gang jeg hører E6 med DDE. Jeg blir sååå sentimental. Samtidig som jeg fremdeles synes den er litt/ganske harry. He-he. Jada det går fint an å ha flere følelser om samme ting samtidig.
Har du noen motstridende følelser du ler litt av?
God dag til deg, harry or not!
I hear you, sister. Jeg har nøyaktig de samme følelsene for DDE og nettopp E6.
SvarSlettHarry og litt fint (i smug)
Akkurat E6 er jo veldig rørende, da! Jeg tror det bare handler om hvor mye empatisk evne man har til å sette seg inn i situasjonen som skildres. Jeg er litt svak for American Country også, og det er på grunn av tekstene!
SvarSlettVel, så er det sikkert noen som synes jeg er Harry, nå som jeg har skrevet en miniroman basert på hvordan jeg opplevde å måtte gifte meg av politiske årsaker (selvopplevd historie (LAIV)) på bloggen min...
Hi hi, nå måtte jeg le:-) Ikke av deg, men av at mamma har akkurat samme forhold til denne gruppen og denne sangen:-)
SvarSlettPersonlig blir jeg ikke så rørt av denne, men det kommer jo også av at jeg ikke har hørt ordentlig på teksten før mamma fortalta dette. Jeg hadde bare tenkt at "kanskje ligg det non i arman hennes no" gjaldt en annen mann, ikke et barn, ha ha.
Klem
17maitog. Etter at jeg fikk barn er jeg ute av stand til å se et 17maitog uten at tårene kommer. Det er noe med de ivrige barneansiktene, små hender som holder hardt på flaggene mens de prøver å gå i en slags takt og rope hurra på en gang. Til og med musikken, (og jeg er ingen korpsfan, altså), gjør meg helt tussete rørt.
SvarSlettOg i det siste har jeg blitt rørt av den nye Libero-reklamen med de to søte små foran fontenen. Det er offisielt, tror jeg - jeg har blitt bløt ;)
Ho ho, jeg har det NØYAKTIG på samme måten!! Det er faktisk så ille at jeg kjente et grøss gjennom kroppen da jeg leste tittelen på den sangen i innlegget ditt! En gang måtte jeg også rømme ut fra et venterom fordi den ble spilt på radioen over høytaleranlegget - sto bak et hjørne utafor og hulka, det er helt sant!! :-D
SvarSlettFikk meg en god latter nå i hvertfall, godt å se at man ikke er aleine om pinlighetene! Klem, KristinB
Jeg og blir rørt av den sangen. Første gangen jeg hørte den hadde jeg akkurat kommet hjem fra sykehuset med min førstefødte. Rimelig hormonell kan du si...! Ikke rart at den gjorde inntrykk som varte! ;)
SvarSlett