MUSIKK: HVA FÅR DEG TIL Å SETTE OPP FARTA?

Jeg jogger, en gang i uka eller to. Eller jeg spiller tennis, en gang i uka eller to. Eller en blanding. Jeg har nylig sagt opp mitt SPENSTabonnement, og ikke et vondt ord om treningssentre, men akkurat nå var jeg klar for litt selvstendighet, føler meg litt mer moden og etablert hva trening angår, så jeg holder meg selv i gang, sammen med tennispartneren min. Jogging er helt fantastisk - trening fra trappa og tilbake, det gjør at jeg får gjennomført!

Det er noen låter som får meg til å holde oppe tempoet når jeg egentlig er på vei til å slakke av på farten - da er gamle guilty - plesasure - slagere helt perfekt.

Lenny Krawitz  American Woman

• Lenny Krawitz: American Woman
• Los Del Rio: Macarena
• Billy Idol: Hot in the City
• David Bowie: Young Americans
• Postgirobygget: Tidløs

Har du noen favoritter til - dansing, bilkjøring,  jogging, eller hva som helst, så del gjerne!

God dag - med musikk fra

Ellen

MUSIKK FOR EVIGHETEN

Oh yeah, Bryan Ferry and the Roxy Music

Kom over denne låten fra min tidlige ungdomstid. Jeg kan ikke huske hva som skjedde til denne musikken, jeg har aldri hatt den selv, men den traff meg midt i hjertet da jeg nå hørte den igjen.

Har du noe forhold til Brian Ferry og Roxy Music?

God dag med musikk!

Ellen

FESTIVAL I BYEN - DET ER SLOTTSFJELL OG TIMBUKTU

Timbuktu og andre herrer i dress. 8 av dem faktisk 

Her er karer som virkelig kan " Bjuda på" - det var et fantastisk driv i en hel time.
Og jeg fikk opp varmen i iskalde og våre føtter!

En blid gjeng med hendene i været og sola i kinnene som danset side om side
 - herlig og være med på!

Når Slottsfjell går av stabelelen blir den lille byen vår full av liv, og gamle kjente dukker opp. Fredag var Thomas og jeg der i øsende regn fra kl 14. for å høre Stein Torleif Bjellas visepsykiatri. Vi ble ganske våte og kalde, men heldigvis kom sola og varmet oss opp igjen. Festival er en koselig ting å gjøre for oss som har vært kjærester lenge, det er ikke så ofte vi tasser rundt og bare er sammen lenger.  Hører og ser en konsert, finner en annen konsert, slår av en prat med noen til klokka er 23, og det er tid for å sykle hjem. Det ble nachspiel med salat og en liten øl til, og taxi. Latter og smil. Og en god varm dusj i 02 - tida. 

Torsdag var Thomas på festivalen med kompiser, og jeg tok barna rundt i byen og sa, ser dere alle ungdommene som skal på festival? Jeg viste dem campen i Gunnarsbøparken, og Waldemar så mer og mer vanntro ut til han sa:

SKAL DU OG PAPPA VÆRE SAMMEN MED ALLE UNGDOMMENE????????

TING JEG ER litt FLAU OVER Å BLI RØRT TIL TÅRER AV

Jeg synes DDE er litt harry. Og jeg skammer meg litt over at jeg er så snobbete at jeg synes det. Samtidig digger jeg dem for å by på seg sjøl, og at de øser av sin sentimentalitet over de enkle og viktige ting i livet.

Jeg har danset (pardans...) til "Vinsjan på Kaia" på nachspiel i Tromsø med folk jeg aldri hadde møtt før langt inn i en ny dag. Midnattsola slo inn vinduene med stråler det er umulig å skjule slitne festrynker for. Fest uten filter. Jeg elsker når mennesker ikke prøver å være noe annet enn det de er. Så det er også mitt mål. Derfor er innrømmelsens time kommet, og jeg må fortelle at jeg griner HVER ENESTE gang jeg hører E6 med DDE. Jeg blir sååå sentimental. Samtidig som jeg fremdeles synes den er litt/ganske harry. He-he. Jada det går fint an å ha flere følelser om samme ting samtidig.

Har du noen motstridende følelser du ler litt av?

God dag til deg, harry or not!

Ellen

DETTE BLIR JEG RØRT AV: CARLY SIMON COMING AROUND AGAIN

Coming Around Again / Itsy Bitsy Spider

Et minne fra den gang da - for veldig lenge siden. Jeg bodde i Oslo, jeg var 21 år og en av jentene i bokollektivet hadde denne sangen på LP. En glemt liten skatt, til jeg plutselig kom over den igjen, og jeg ble så rørt. Om det er 80-tallstilen med håret, de flagrende klærne, armbåndene eller barna som ikke er helt barn vet jeg ikke. For sånn så mine venner og jeg ut på 80-tallet. Og 80-tallet varte faktisk fra jeg var 13 til 23. Så hele min identitet var jo 80-tallet. Kanskje derfor jeg blir så rørt. Det er så mange minner som jeg ikke husker, så mange følelser jeg ikke aner hvor hører hjemme, så mange lengsler, forelskelser og så mange spørsmål. 80- tallet stuttet symbolsk for meg også i 1990. Da begynte jeg på lærerhøgskolen. Jeg flyttet til Bodø, og fra da av startet et helt nytt liv for meg. 

Har du noen minner rundt denne sangen?

Fin dag til deg fra meg!

Ellen